Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. W. Brøgger: De ti tusen år
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De ti tusen år
Meget viktig er det at undersökelsene har vist at her i denne
tiden, altså for mere enn to tusen år siden, må ha utviklet sig en
permanent familieeiendomsrett til dyrket jord (odlad jord), ikke
til jord i sin almindelighet, men dyrket jord, åkrene. Helt nye
eiendoms- og rettsforhold har utviklet sig og danner grunnlaget
for den bondekulturen som nå utvikler sig og som i de nordiske
områdene når den förste topp mellem 500 og 700 efter Christus.
Et annet forhold blir også klart ved å studere gravflokkene fra
förkristelig tid i Danmark, Sverige og Norge — den sterke
kon-sentrasjonen, de små fordringslöst utstyrte gravene tett i tett ved
siden av hverandre, ofte tusen på ett sted. Mest av alt ligner det
kirkegården til en möderne by. Det kan ikke være tale om én
bondegård, én slekt, én familie her. Men om et samfund, en ny
livsform, radikalt forskjellig fra det gamle
bronsealderssam-fundet.
Det ser av det arkeologiske materialet ut til at vi her står
överfor fremveksten av nye klasser i samfundet, »frie bönder» i nye
organisasjonsformer. Det mere intensive åkerbruket, nye
kultur-planter som lin og vaid (blåfarvestoffet), det nye kornslaget rug.
Stabilisering av bebyggelsesformene til varigere og stadigere
gårder, privateiendomsrett til åkrene med arveskifte. Sigden og
dreiekvernen (skära och handkvarn) som nye opfinnelser, begge
av keltisk ophav. I Danmark blev det et sterkt ensidig jordbruk,
i deler av Sverige og Norge kom på grunn av naturforholdene
februket (boskapsskötseln) til å få långt större betydning enn
åkerbruket.
Og nu kan vi se hvad denne eldste jernalder har betydd, de
tre-fire hundre årene för Chr. Viktigst er det å realisere hvad det
betyr at bronsen försvinner fra det europeiske marked. Bronsens
hovedopgave hadde vært våbenindustrien. Siden de nordiske
folkene ikke selv kunde produsere så meget som en kilo bronse,
blev altså det umiddelbare resultat en plutselig våbenlöshet hos
den herskende klassen, dens maktstilling hvilte på våben. Nå
mistet denne gamle krigeradelen med langskib og våben,
helle-ristninger og træller og store gravminner sin overlegenhet. Den
går under og gir plass for en ny klasse i folket med stor kulturell
aktivitet. Derför er det like viktig å feste sig ved bronsens forfall
som ved jernets komme. Dette forfall er i förste rekke et slag
rettet mot våbenindustrien. Men for redskapsindustrien var det
på ingen måte noe dödelig slag, fordi bronsen aldrig hadde spilt
27
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>