Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Finmarkens Amt.
Finmarkens Amt.
121
Vardø i det 18de Aarhundrede og var i lang Tid
ubetydelig; i 1825 havde Vardø med Vardøhus kun 160
Indbyggere. Hovednæringen for Vardø er Fiskeriet.
152. Tanaeivcn Tanadalen gjennemstrømmes
af Tana-Elv, der er bekjendt for sine rige
Laxefiske-rier og næst Glommen er Norges største Vasdrag.
Dalen er skovrig og i den korte Sommer vakker, men
tyndt befolket. Dampskibene gaa ogsaa ind ad T
anafjorden, dog ikke længere end til Stangenæs, omtrent
1 Mil udenfor Guldholmen. Indenfor Siangenæs kan
kun færdes med Baade, da Elven er for grund for
større Fartøier, hvortil kommer, at den ogsaa har
opkastet Sandbanker, der ofte forandre Leie og tildels
gjøre Færdselen farlig. — Fra Guldholmen opad
Tana-elven fortsættes Reisen i Elvebaade, som ere lange,
smale og låve samt uden Tofter, saa at den Reisende
maa sidde paa Bunden af Baaden, med Ryggen støttet
mod sin Kuffert eller Vadsæk eller, hvis han har en
Medreisende, mod denne, idet de sidde Ryg og Ryg.
Baaden drives frem imod Strømmen ved Stagning,
som udføres af to Personer, Kvinder saavelsom Mænd,
der staa en i hver sin Ende af Baaden med en meget
lang Stage, som da manøvreres med forbausende
Raskhed, Færdighed og Sikkerhed. Især naar man
passerer Steder, der ere opfyldte med store Stene, eller
saakaldte Stryg, hvor det gjælder at styre Baaden fri af
de forskjellige Stene og farlige Steder, maa man
beundre den sikre og kraftige Haand, som fører Stagen
og driver Baaden frem igjennem den rivende Strøm
netop paa rette Sted. I Bugter, hvor Strømmen er
svag. «Iler hvor der gaar Bagevje, roes Baaden frem,
of çorgas Njargs, with Nordkyn projecting far into
the Arctic Ocean; beneath you, at a distance of ’/s
mile, you see the long, low Knivskjælodde, which is
undeniably the most northers point of Norway, but
less conspicuous than the North Cape. In
commemoration of King Oscar’s visit, a column of hewn granite
has been placed on the summit.
158. From Kjelvik you steam down the
Porsangerfjord, a wide frith 12 miles long, the outer part
of which Avith its naked mountains, almost uniform in
height, conveys anything but a cheerful impression.
There is no variety to please the eye, a grey,
depressing tone covers the landscape; even the few Lapp
„Gammer" scattered here and there are scarcely visible
against the grey-coloured rocks; everything indicates
the close proximity of the Arctic Ocean. Mageröen
is the last of the large islands in Norway; farther
north the coast is exposed to the full fury of the
northern gales, Avhich effectually check vegetation. — A
feAV sheltered localities only, such as Bepvaag (4 miles
from Kjelvik) have a more extensive though limited
flora.
149. At the entrance to the stopping-place
Kjölle-fjord (8 miles from Lebesby), you pass the so-called
Fin kirker, two small rocks and one large one, of a
remarkable shape, said to have been worshipped in
former times by the heathen Lapps.
149. Vardö, situated on the island of that name,
which is cut off from the mainland by Busesund, has
been a market-town since 1787; it has now 1,500
inhabitants, of several races. Originally a fishingstation,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
