Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Ti dskrift
fil terne arbeider derför som tørre filtere. En stor del
av støvet som fåes i filterne, består av sink og
bly-sulfider, som har fulgt med gassene fra den nedre del
av ovnen, og for øvrig av støv fra chargens
forskjel-lige bestanddeler. Efter støvfilteret passerer gassene
et katalysatorkammer. Under innflytelse av
hensikts-messige kontaktstoffer opnår man her at S02
reage-rer med CS2 osv. under dannelse av fritt svovel
og kullsyre, og der opnåes en meget vesentlig
reduk-sjon av disse svovelforbindelser. Reaksjonene er
imidlertid reversible og forløper ikke helt ut. Jo
la-vere temperaturen er jo gunstigere ligger forholdene
for så vidt an, som likevekten forskyves fra venstre
til høire, men på den annen side blir da naturligvis
reaksjonshastigheten mindre.
Reaksjonene er exothermiske, og gassene er derför
ved utløp av katalysatorene en del varmere enn ved
innløpet, og svovelet er derför fremdeles i gassform.
For å få skilt svovelet fra gassene, må disse kjøles
så svovelet kondenseres. Dette finner sted i kjølere,
som er utformet som dampkjeler. Gassene kjøles her
til ca. 130°, og en vesentlig del av svovelet slåes
og-så ut og renner i smeltet tilstand fra kjølerne. Ved
gassenes avkjøling og svovelets kondensasjon
fri-gjøres betydelige varmemengder, og den damp, som
produseres, benyttes foruten til opvarming av
for-skjellige apparater også til kraftproduksjon.
Blir anlegget tilstrekkelig stort, kan der av dampen
genereres nok kraft til drift av anlegget. Ved Orklas
anlegg i Thamshavn dekkes ikke alene kraftbehovet,
men der fåes også et kraftoverskudd.
Når gassene förlåter kjølerne, er fremdeles en stor
del av svovelet suspendert i disse i form av en fin
tåke, og for å få dette svovel slått ut må gassene ennu
passere et elektrofilter eller annet apparat som er
egnet til å få utskilt svovelet.
Svovelet fryser ved ca. 114°C, og da det også ved
temperaturer nær frysepunktet har en merkbar
dampspenning, bør gassene før de förlåter
svovelutskiller-ne være kjølet ned så nær svovelets frysepunkt som
mulig.
Fra svovelutskillerne ledes gassene gjennem
kjøle-tårn og kalktårn ut i det fri. Kalktårnene er
nød-vendige, fordi gassene fremdeles inneholder en del
S02, som vilde ødelegge vegetasjonen omkring verket.
De er bygget i hovedsaken som de kalktårn man
kjenner fra sulfitindustrien. Luten fra tårnene ledes
ut i sjøen på dypt vann.
Jeg omtalte de vanskelighetene tilstedeværelsen
av sink og bly kunde forårsake i prosessen. Der er
to andre elementer som også regelmessig er til stede
i kisen og som også forårsaker vanskeligheter,
nem-lig arsen og selen. Begge disse elementer går for den
alt overveiende dels vedkommende med ovnsgassene
og blir senest utkondensert sammen med svovelet. Er
der større mengder til stede således som tilfellet er
med arsen i de fleste spanske kiser, kan
utkondense-ringen av arsensulfider begynne tidlig i apparaturen
og forårsaker store vanskeligheter. Svovelet selv
blir naturligvis under slike forhold sterkt arsenholdig
og som følge derav meget seigtflytende. Også dette
forhold kan medføre store vanskeligheter. Fjernelse
av arsen fra svovelet byr i og for sig ikke på
var.ske-ligheter, men koster i alle tilfelle penger, ikke hare
på grunn av arbeidet og materialforbruket, men også
derför at fjernelsen er förbundet med et svoveltap
86
10 sept. 1938
Fig. 2. Anlegget sett fra sjøen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
