Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 17. 29 april 1939 - Lettvektskonstruksjoner ved Norges statsbaner, av Erling Haave
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Tidskrift
Lettvektskonstruksjoner ved Norges statsbaner.
Av ERLING HAAVE.
Norges Statsbaners rullende materiell har alltid
gjennomgående vært letbygd sammenlignet med
månge andre lands. De maksimale tillatelige
aksel-trykk har gjort dette nödvendig. I de senere år har
dessuten en liten dödvekt fått ökende betydning for
i våre tildels sterke og länge stigninger å kunne nå
de önskede k jörehas tigheter. Særlig har dette
hen-syn gjort seg gjeldende for vårt motorvognmateriell.
Ved Norges Statsbaner ligger trafikken på
åtskillige linjer vel til rette for bruk av små togenheter
og interessen for bruk av forbrenningsmotorvogner er
av forholdsvis gammel dato. De förste motorvogner
ble kjöpt ferdig fra utlandet. En av de förste og
viktigste erfaringer med disse vogner var at ytelsen
pr. tonn togvekt for våre forhold måtte ökes ganske
betraktelig.
Av motorer har vi som et litet land vært henvist
til å bruke de eksisterende standardtyper. De
motor-ytelser vi til en hver tid kunne regne med var
derför i alminnelighet nokså begrenset, og vognvekten
måtte innrettes etter det. For å få en rimelig
vogn-störrelse måtte altså motorvognene bygges lette.
Som en dyd av nödvendighet ble det derför ved
bygging av motorvogner at N. S. B. först og mest
systematisk tilstrebte lette konstruksjoner av hensyn
til toghastigheten.
De förste norskbygde motorvogner ble som de eldre
jernbanevogner utfört med særskilt bærende
under-stilling av jern og vognkasse av tre.
Vektbesparel-sen ved disse vogner oppnåddes da först og fremst
ved en gjennomfört reduksjon av
materialdimen-sjonene, ved bruk av aluminiums kledningsplater
ut-vendig og ved bruk av silumin for forskjellig
inn-vendig beslag, kryssfiner, lette isolasjonsstoffer o. 1.
(Cm 1, smalt spor og Cm 13, bredt spor).
Ved den neste vogntype (Cm 14, bredt spor) ble
gjort et försök med å bygge sammen understellet av
jern og vognkassen av tre i den hensikt å kunne
re-dusere understellets dimensjoner og vekt. Det viste
seg imidlertid vanskelig å få kompakte og rolige
förbindelser mellom
jernet og treet
med det resultat
at
kledningsplate-ne (av aluminium)
etter noen tids
kjörning ble
buktete ogujevne.
Og-så av andre
grun-ner er denne
kom-binasjon av flere
materialer i de
bærende deler
ufor-delaktig og
allere-de forholdsvis
tid-lig besluttet N.S.B.
å gjöre et försök
med lettmetall som [-konstruksjonsma-teriale.-]
{+konstruksjonsma-
teriale.+} 4 stk.
smal sp orteboggi-
motorvogner med selvbærende vognkasser (uten
særskilt understilling) ble bestilt allerede i 1931.
Fig. 1 viser disse förste lettmetallvogners
hoved-dimensjoner og rominndeling. Vognkassen ble utfört
dels av duralumin og dels av jern. For alle
längsgående, bærende gurter og for de fleste stendere ble
brukt duralumin, mens alle tverrbjelker for gulv etc.
ble utfört av jern. Kledningsplatene utvendig, som
er klinket til gurter og stendere ved duraluminnagler
er 2 mm tykk duraluminplate.
Disse vogner har nå vært i drift siden 1932 med
et hittil meget tilfredsstillende resultat. Brudd eller
korrosjonsskader i lettmetalldelene er ikke
förekommet.
De norskbygde motorvogner har vært beregnet på
å kunne ta med tilhengervogn. Som sådanne ble
först brukt lette, vanlige personvogner. Det ble
se-nere gjort et försök på å modernisere gamle
personvogner for å skaffe lette og bekvemme
motorvogn-tilhengere, men virkelig lette vogner oppnådde en
ikke på denne måte, og det ble derför bygd 4 stk.
bredsporte 4-akslede motorvogntilhengervogner av
lettmetall. For disse vogner ble hele metallskjelettet
bygd av lettmetall (altså også understellets
tverrfor-bindelser). Disse tilhengervogner, hvorav det nå i
alt er bygd 10 stk., har 2 personavdelinger med
til-sammen 63 sitteplasser foruten kloset og godsrom.
På den rommelige endeplatform er der 6 klappseter.
— En slig vogn veier 16,2 tonn. Hver av vognens
boggier (fig. 2) veier ca. 3,5 tonn med vanlige
hjulsatser. Vognkassens bærende metallskjelett med
side- og takplater veier ca. 2 050 kg.
Disse förste tilhengervogner var så forlöperne for
den bredsporte motorboggivogntype av lettmetall som
her skal beskrives litt mer inngående.
Vognen (fig. 3) har avdelt förerrom og rommelige
plattformer i begge ender. Personavdelingen er delt
i to. Antall sitteplasser i personavdelingene er 70,
hertil kommer til sammen 10 sitteplasser på
klappseter på endeplattformene. Lengde over bufferne:
PR
pr-
12420
F
r*
EZ
a sop
18240
1250
13120
940. 1250
Fig. 4. Boggi for bredsport boggimotorvogn.
265
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
