Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 41. 12 oktober 1946 - Dreieovn for elektrotermiske prosesser, av Tönnes Ellefsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14 september 1946
1009
bekvemt kan en la ovnen pendle 60° til hver side i stedet
for å la den rotere. I alle tilfeller bör maskineriet være
reverserbart, så ovnen kan gjöres like godt i begge
ret-ninger.
Ovnen på Fiskaa Verk har som tidligere nevnt vært i
drift siden 1937. Det har på de syv års drift siden starten
ikke forekommet reparasjoner av dreiemaskineriet.
Dreiehastighet
For hver ovnsstörrelse og for hvert produkt som
frem-stilles i ovnen er det en maksimal dreiehastighet som
ikke må överskrides om en skal undgå at elektrodene blir
drevet ut av stilling eller utsatt for store påkjenninger.
Denne maksimalhastigheten er avhengig av en rekke
faktorer: kraftforbruket på ovnen, elektrodediameter og
elek-trodeavstand, chargens sammensetning, stykkstörrelsen
m.m. Chargens vertikale hastighet gjennem ovnen er
meget stor i forhold til den lineære dreiehastigheten ved
elektrodene, slik at elektrodene ikke utsettes for
nevne-verdig press fra den kolde chargen på toppen av ovnen.
Det er derför meget innviklede forhold som bestemmer
maksimalhastigheten. Denne lar sig dog beregne etter en
utviklet formel, som blev demonstrert. En
omdreiingshas-tighet i nærheten av den teoretisk maksimale vil bevirke
at chargen ved en meget liten driftsforstyrrelse kan komme
til å öve et sidetrykk på elektroden. I praksis kjörer man
derför alltid med en adskillig mindre hastighet, som best
bestemmes ved försök over driften for hver enkelt ovn
og produksjon.
Dreiovneris lönnsomhet
I Porsgrunn blev Elkem-ovnen og en vanlig ikke
rote-rende ovn drevet samtidig på 75 % ferrosilicium med de
samme råmaterialer. Tallene for et halvt års drift viste
at Elkem-ovnen hadde ca. 17 % större produksjon på
samme kraftmengde, og materialforbruket pr. tonn
ferrosilicium var ca. 10 % mindre. Regner man dette ut for
et driftsår à 30 dager under anvendelse av en pris på
kraft av 0,5 öre/kWh og råmaterialpriser fra för krigen
og et kraftforbruk av 5 000 kW, så blir innsparingen ved
Elkem-ovnen:
kr.
Direkte innsparing ................ 100 000
Fortjeneste på merproduksjon ...... 30 000
Sum 130 000
I tillegg til delte kommer innsparingen ved at
alniinne-lige omkostninger blir mindre og dessuten fordeles på
en större produksjon. Driftsomkostningene for selve
dreiemaskineriet er praktisk talt lik null. Kraftforbruket er
nemlig som tidligere nevnt meget lite, og maskineriet er
så driftssikkert at reparasjoner så å si ikke forekommer.
Tallene for innsparingen ved å bruke Elkem-ovnen vil
selvsagt bli forskjellig for hvert enkelt verk og er
avhengig av produksjonstallene for de ovnene som allerede
er installert.
Byggeomkostningene for Elkem-ovnen er ikke vesentlig
större enn for en vanlig ovn. Med den nåværende utförelse
av dreieskiven med maskineri utgjör meromkostningene
ved Elkem-ovnen ca. 8 % av ovnsanleggets kostende. Det
er da regnet med fullt ferdig ovn med transformator, men
ikke bygninger og annet utstyr. Ved nybygning av
smelte-verk vil meromkostningene ved installering av
Elkem-ovnen bli ca. 3 \% av totale anleggsomkostninger.
Fordelene ved metoden
Det har i driften vist sig store fordeler ved Elkem-ovnen.
Vi har allerede nevnt at ovnen arbeider niere ökonomisk
enn en vanlig stillestående ovn, idet den har et mindre
forbruk av kraft og materialer pr. tonn av produksjonen.
Fig. 6. Tappeanordning ved ovnen i Porsgrunn.
Videre har ovnen en långt roligere gang enn en
stillestående ovn. Heng og ras av materialer med de skadelige
gassgjennembruddene undgåes i vesentlig grad.
Sainmen-lignet med en stillestående ovn gir dreieovnen derför en
lettere drift, med mindre forstyrrelser i kraftnettet,
mindre reparasjoner av elektrodeutstyret, mindre rökplage og
mindre sjenerende värme for ovnsfolkene.
Det har vist sig at omdreiingen av ovnen medförer ogsä
andre fordeler. Når ovnsgryten dreier sig vil stadig nye
deler av ovnsbunnen og ovnsveggen passere elektrodene.
Tæringen på ovnsforingen blir derför långt mere jevnt
for-delt enn i en stillestående ovn, og foringen får lengre
varighet. En kan av samme grunn gjöre ovnsdiameteren
mindre, og på den måten oppnå mere konsentrert drift
og lettere tapping, samtidig som ovnsvekten blir mindre.
Av særlig betydning er det også at ovnsbunnen ved
drei-ingen skånes. Den höides jevn og fri for gröper, og de
sjenerende topper som of te vokser opp fra bunnen under
elektrodene.
Det hender av og til ved de fleste ovner at elektroden
brekker så dypt i chargen at det er vanskelig å få
brudd-stvkket opp av ovnen. Dette kan være meget sjenerende
ved en stillestående ovn. Ved en dreieovn vil bruddstykket
vandre med chargen og fjernes fra elektroden, og
for-styrrer derför driften långt mindre.
Ved nedsmeltning av ovnsinnholdet for driftsstans eller
övergång till ny produksjon kan ovnen smeltes praktisk
talt ren fordi liele ovnsvolumet ved dreiingen kommer inn
i smeltesonen. En kan derför långt raskere gå over fra
en produksjon til en annen, ofte uten å måtte stanse
driften. Det gir også et mindre utbrytningsarbeid av
störk-net charge ved ovnsstans.
Fremtidsmuligheter
Hittil er dreieovnen blitt brukt bare til produksjon av
ferrolegeringer, men metoden skulle ha store muliglieter
også for andre pröduksjoner, f.eks. av kalsiumkarbid. En
særlig interessant anvendelse av metoden er bygningen av
lukkede elektriske dreieovner. En av de störste
vanske-lighetene ved å lukke en karbid- eller ferrolegeringsovn
eller lignende ovn er som kjent at chargen har lett for
å danne heng, som kan rase sammen under
eksplosjons-artet gassutvikling og eruptive forstyrrelser av driften, som
lett förer til overopphetiiing og ödeleggelse av ovnshvelvet.
Ved lukkede ovner har en jo liten mulighet for staking
i ovnen og på den måten fordele chargen og motvirke
hengene. En dreiing av ovnsgryten ville sikkert bedre
disse forholdene betraktelig, og det er ikke usansynlig at
metoden vil få sin störste betydning nettopp ved
kon-struksjonen av lukkede elektriske ovner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
