Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 47. 23 november 1946 - Bør vi utvide våre byer eller bygge dem bedre innenfor de gamle grenser? av Tryggve Thesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
23 november 19i6
1173
Bør vi utvide våre byer eller bygge dem bedre
innenfor de gamle grenser?
Stadsingeniør Tryggve Thesen, Trondheim
Når byene — det vil si — den bymessige
bebyggelse vokser, har det ihvertfall i Norge vært
ansett som en gitt sak at bykommunens grenser
bør flyttes utöver.
Men en sak som denne har månge sider, og
hovedhensikten med denne uppsats er å bringe
sporsmålet under diskusjon. Der er tegn som
tyder på at det er aktuelt.
Spor vi dem som styrer våre byer: ’Hva er
målet for deres virke?" Så vil de svare noe slikt:
"Det er byens fremgang og vekst. Det er å skape
vellferd og best mulige levevilkår for dens
bor-gere." Ordet "lykke" blir sjelden nevnt i svaret,
fordi de fleste mener at borgernes lykke er
hunnet til de materielie verdier.
De fleste — og særlig byenes borgere — vil
synes at dette er godt og riktig svart. Men er det
igrunnen nokk? Bør ordførerens, borgermestrenes,
stadsingeniørens og alle de andre styrendes
tanker i deres virke bare være bunnet til det område
som ligger innenfor byens grenser? Har de
noen-gang tenkt — eller ihvertfall tenkt inngående og
grundlig over det spörsmål: "Hva er byenes
misjon i det store fellesskap? Hva kan min by
gjøre for best mulig å tjene det distrikt, den
landsdel hvis økonomiske sentrum den skal være?
Hva kan den som institusjon gjøre for å tjene
sitt land?" Har for eksempel slike tanker vært
fremme når det har vært tale om å utvide våre
byer?
Da det for 25 år siden, for første gang i min
tjenestetid, var tale om å utvide Trondheim bys
grenser, var det bare byen og dens fremgang som
sto meg i hodet. Og jeg tenkte uten nærmere
re-fleksjoner at fremgang og storhet må da vel
henge nøye sammen. Og for min egen stilling
tenkte jeg: "Det må da være morsomt å få en
større administrasjon, å råde over noe større,
noen flere mennesker."
Jeg kan ikke fri meg fra å tro, at den slags
uriktige tenkemåte tildels har virket med i det
arbeide som har vært satt igång for å skaffe
byene større områder, større makt og större
inn-flytelse. At byutvidelser så å si ble en program-
Föredrag vid 3:e Nordiska Ingenjörsmötet den 27 maj 1940.
DK 351.777.81
711.4
sak under nasistenes styre i vårt land, bestyrker
denne min tro.
Nå vil jeg med en gang reservere meg mot at
noen skal tro at jeg er mot byutvidelser under
cille forhold. Jeg innser fullt ut dens berettigelse
der hvor det ikke på annen måte kan bringes
byplanmessig orden i byens interesseområde. Og
det kan strekke seg nokkså långt. Eller der hvor
landkommunene omkring byen erklærer seg ute
av stann til selv å skaffe sine borgere i byens
randsone de göder som er nødvendige for en
möderne tilværelse, og derför er nødt til å be byen
ta seg av dem.
Men der hvor disse forhold kan ordnes uten
innbrudd i naboens hus, der bør slike innbrudd
ikke finne sted. Der hvor der bak kravet om
by-utvidelse ligger storhetsdrømmer, ønske om mere
makt og innflytelse over andre, eller den falske
tro at byen alltid kan bringe større lykke til dem
som bor utenfor grensen bare den får ta dem i
sin varetekt, der mener jeg at grensen ikke skal
flyttes. Der mener jeg til og med at det ikke lønner
seg for byen å flytte den.
Jeg er enig med en arkitekt når han i en artikkel
i det norske tidsskrift Bvggekunst skriver: "Den
alminnelige innstilling at det er i byenes interesse
at de blir störst mulig, bunner ikke i annet enn
romantikk og tvilsom tenkemåte. Det er naturlig
at forretningsstanden er interessert i byenes vekst
som betyr sterkere konsentrasjon — større
forbruk og øket omsetning. Det er imidlertid lite
trolig at dette faller sammen med samfundets
in-teresser."
Jeg er også enig med de schweiziske arkitekter
som anså dannelsen av storbyer i Schweiz som en
fare, og tåler om at byutvidelsesplanene som
ville gjøre Zürich til en storby ble "lykkelig
av-verget".
Jeg peker på Londons nye reguleringsplan som
de fleste av os k jenner. Stor-London er jo på
forhand oppdelt i månge kommuner. Planen
forutsetter at der skal tynnes ut, at
befolknings-tettheten skal gjøres mindre. En million
mennesker skal flyttes ut av City og forstedene. Men
det gjøres ikke på den måte, som vi her kanskje
ville gjort det, ved å utvide Stor-Londons grenser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
