Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 47. 23 november 1946 - Bør vi utvide våre byer eller bygge dem bedre innenfor de gamle grenser? av Tryggve Thesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i08i)
TEKNISK TIDSKRIFT
journalist i telefonen til meg. "Bor de ikke bra
der da", sa jeg. "Jo — ho, det gjør de vel", var
svaret. "Ja", fortsatte jeg, "er ikke det
lioved-saken at folk har det bra?"
En ser av det jeg har sagt, at det ikke har vært
meg mulig å finne den institusjon eller person
som har fordel av byutvidelse ut i en velordnet
nabokommune, uten i det begrensede tilfelle hvor
byen trenger arealer til å fullstendiggjøre sine
driftsmidler. Men det blir også i en meget
be-grenset utstrekning.
Der tales i disse dager meget om at vi må
ut-vide byene fordi de er for tränge for alle de hus
som skal nybygges for de husville, alle de hus
som vi ikke fikk bygget under krigen.
Men hvorfor skal alle disse mennesker absolutt
bo under byens tak? Ville de ikke ha det bedre
i en liageforstad, bygget opp f.eks. etter monster
fra de svenske "småstugor". Våre vel utviklede
kommunikas joner gir høve I il det. selv om de har
sitt arbeidssted i byen. Og hvorfor skal
hagefor-staden absolutt legges under byens
administra-sjon ved en byutvidelse? Kan ikke
landkommunen adininistrere dem like godt? Noen vil svare
at det i dette tilfelle gjelder bygging av hus med
støtte fra kommunen, fordi de husville ikke greier
å betale en leie som svarer til
byggeomkostning-ene. "Og", vil de tilføye, "en kommune kan da
ikke gi støtte til boligbygging i en annen
kommune."
Men jeg mener at de fleste av dem som trenger
kommunens støtte for å skaffe seg hus,
skatte-messig ikke danner noe aktivum for kommunen.
De gir absolutt intet overskudd, snarere det
motsatte. Byen må buske på, at det ikke er gjort med
bare å skaffe dem hus hvis de blir boende
innen-for dens grenser. Da skal der også bygges skoler
for deres barn, større sykehus og meget annet,
og settes av midler til øket sosial forsorg.
Selv dagens mest brennende spörsmål krever
derför ikke noen byutvidelser, men vel et
sam-arbeide kommunene imellem. Men der må hvor
byens interesser, som også er distriktets
interes-ser, krever det ofte komme noe istedetfor
by-utvidelsen, noe som uten å innskrenke de enkelte
kommuners frihet og selvbestemmelsesrett fører
til samarbeide mellem dem.
Andre steder har man når det gjelder
regule-ringen gått fram etter en av følgende linjer:
nedsettelse’ av utvalg til utarbeidelse av en
sam-let distriktsplan (regionalplan) etter forutgående
undersøkelser,
byplanforbund mellem kommunene,
byplanforbund i förbindelse med delvis
inn-lemmelse av enkelte av byens nærmeste
utvik-lingsområde.
Av kjente byplanforbund nevner jeg
Stor-Londons forfatning (London County Council) og
regionalplanen "Greater London" (areal 476 000
ha). Kjent er videre Siedlungsverband
Ruhr-kohlenbezirk, dannet under det demokratiske
styre i Tyskland på grunnlag av en lov av 1920.
Det omfatter 20 byer og 11 landkretser med 300
landkommuner. Arealet er 384 000 ha.
Distriktsplanen for Oxford med forsteder nevner jeg med
stadsingeniør Forchhammer som kilde.
Stadsplanedirektor Lilienberg har i ett foredrag
om-talt den regionalplan for Stockholm og omegn
som er fremkommet ved frivillig samarbeide
mellem Stockholm og 40 omliggende
landkommuner, og nevner behovet for en rekke slike di
striktsplaner i Sverige. I Prag har man en
kom-binasjon av inleminelse og byplanforbund.
De nevnte undersøkelser omfatter bl.a.
vann-forsyning og avløpssystem. Ingen kloakkplan bør
gjennemføres uten forutgående regulering.
Rense-anlegg vil meget ofte bli en fellesoppgave for byen
og nabokommunen.
Friflatenes eller de såkaldte grønne arealers
plassering i generalplanen er av stor viktighet.
Jeg nevner vår meget kjente danske kollega
stadsingeniør Rygners idéplan for Odenses grønne
område, fremsatt allerede 1919. Fra Denmark
nevner jeg videre Dansk Ingeniørforenings
initiativ ved nedsettelse av utvalg for løsning av
hovedtrafikklinjene omkring Köbenhavn, Dansk
Byplanlaboratoriums utvalg for egnsplanlegging.
og betenkningen vedkommende ’Københavns
grønne område".
Samarbeide om reguleringsplaner og disposisjon
av byens interesseområde er selvfølgelig bare en
del av det samvirke som nødvendigvis bør finne
sted mellem byen og landkommunene. Men det
er kanskje den äller viktigste del. Og kommer vi
først inn på samvirke på et viktig punkt, vil det
etter hvert vise seg lett å komme over til
samarbeide også om andre spörsmål.
Men kan ikke samarbeide komme istann på
annen måte, bør det reguleres ved lov.
Saneringen
Når en by ikke behøver å öfre store kapitaler på
en byutvidelse, vil den få midler tilovers til det
som vi kan kalle en indre byutvidelse, til
konsolidering, til ombygging av byen ved sanering.
Jeg har ved hjelp av statistikken gjort en del
undersøkelser om dødelighetsforholdene i de
forskjellige bystrøk i Trondheim, med sikte på å
bringe på det rene noe om boligforholdenes
inn-flytelse på dødeligheten, fig. 1.
Vi har i Trondheim nærmest som levninger fra
middelalderen noen tränge veiter, hvor der er
dårlige hus og svært lite med sol og lys. Jeg kom
ved undersøkelsene til det rystende resultat, at
der blant barn under fem år var en dødelighet i
veitene som var dobbelt så stor som i byen eliers,
og tre gånger så stor som i villastrøkene.
Ved sammenligning med andre strøk, hvor der
bor folk med samme levestandard som i veitene,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
