Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 52. 28 december 1946 - Torv i jernbanelinjen som botemiddel mot telehiving, av Sverre Skaven Haug
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14 december 1946
1373
målte telehiving, således maksimalt 2 mm i
ballastgrusen, 15 mm i torvmatten og ingen målbar
telehiving i undergrunnen.
På det nærliggende stedet Ring II har man de
samme frostmengder og omtrent de samme
snø-forhold i skinnegangen. Her er det ikke fullt så
god overensstemmelse mellom observert og
be-regnet telegrense, og største avvikelse har man
ved kuldeakkumulasjonens slutt, i slutten av
mars, da telegrensen er observert 10 cm ned i
morenemassen, mens den er beregnet å skulle
ligge 6 cm høyere enn underkant torv.
Tele-hivingen er omtrent som på foregående sted.
Hverken her eller de andre steder hvor frosten
har trengt 10 cm ner i den underliggende
morenemassen har man kunnet påvise målbar telehiving
i undergrunnen. Det er sannsynlig at vannet her
fryser jevnt — uten isranddannelse — og
tele-hivingen i morenelaget skulle da ha vært mindre
enn 2 mm.
Fig. 10 viser tilvenstre resultatene fra Lioden på
Bergensbanen, det kaldeste av
observasjonsste-dene. Frostmengden 1945—1946 er her like stor
som den normale. Største avvikelse mellom
observert og beregnet telegrense er 6 cm i torven
i januar og 11 cm i den underliggende
morenemassen i slutten av mars, i virkeligheden en god
overensstemmelse. Telehivingen i ballastgrus er
målt til 2 mm i februar og 5 mm i mars. Dette
siste tallet er det største som er observert for
ballastgrus og skyldes at det noen dager før
observasjonen var mildvær med lokal tilføring
av smeltevann og på det nærmeste metning av
porene. Telehivingsobservasjonene viser her at
torvmatten har gått noe sammen mellom 1. og 2.
nivellement. Et lignende forhold er observert også
på de to næste steder. Årsaken kan være en
al-minnelig sammenpressing av den ikke-frosne
torvmatten, men også fluktuasjoner i torvmattens
tykkelse i løpet av året. Av denne grunn er det
vanskelig å fiksere den absolutte og totale
telehiving i torvmatten, idet det jo er mulighet for
at den undre del av torvmatten går sammen
etterat den øvre del er frosset. Forholdet kan
studeres nærmere når man får målinger som
strekker seg over flere år.
Hallsteinrud på Bergensbanen er det mildeste av
de fem observasjonssteder og er det eneste sted
hvor man har ført opp mindre frostmengde enn
den normale. Det får da gjøres oppmerksom på
at man, i mangel av meteorologisk stasjon på
stedet, har måttet supponere frostmengdene fra
Modum meteorologiske stasjon, som ligger ca.
30 km fra Hallsteinrud, men med samme
høyde-beliggenhet. Den beregnede telegrense ligger her
6—7 cm høyere i torven enn den observerte, og
på dette observasjonsstedet har man den største
avvikelse mellom konstatert og beregnet
telegrense.
Ved Hallsteinrud er det målt en ganske stor tele-
hiving i torven, vel 20 mm. Dette tallet er bare
litt mindre enn svarende til utvidelsen av
torvmattens vann ved frysing.
Ved Blaker på Kongsvingerbanen har vinterens
frostmengde vært noe større enn den normale,
fig. 11. Her er det en særdeles god
overensstemmelse mellom observert og beregnet» telegrense,
således bare 2 cm sålenge telegrensen befant seg
i torvmatten og ved siste observasjon 5 cm i den
underliggende morenegrusen. Den målte
telehiving i ballastgrusen er som på de andre steder
ett par millimeter, men hivingen i torvmatten er
mindre enn vanlig, bare 5 mm etterat øvre del av
torven har begynt å fryse. Delvis kan dette
skyldes at torvmatten her er 10—15 cm tynnere enn
på de andre steder.
Vi skal så samle noen hovedinntrykk av
vinterens målinger. Det må vel sies at det er en
til-fredsstillende, ja meget god, overensstemmelse
mellom den observerte og beregnede vandring av
frosten ned gjennom jordlagene. Det var ikke
større forskjellen enn 7 cm mellom observert og
beregnet telegrense i torvlaget og i en rekke
til-felle vesentlig mindre forskjell. På fire av de fem
observasjonsstedene hadde frosten trengt helt
igjennom torvmatten og det tiltross for at
vin-teren 1945—1946 bare var ubetydelig kaldere enn
middels. Frostmotstanden kan økes betydelig ved
at den sterkt vannholdinge grusen erstattes helt
eller delvis med et grovere og tørrere materiale,
og da helst pukk. Dette hører jo med blant de
nærmeste planer for en alminnelig utbedring av
Fig. 11. Observasjoner vinteren 1945—1946. Blaker,
Kongsvingerbanen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
