Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 12, 20 dec. 1937 - Meyer, Håkon: De unge radikale
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
622 Håkon Meyer
Sikkert delte den radikalt innstilte ungdommen sig også sterkt i
disse årene: dens samfundsmessige stilling blev avgj^rende.
Avsnittet blev kort, og da krisen så br^t inn, kastet den i store
deler av Europa ungdommen ut i en krise verre enn noengang siden
krigen. Alt gikk i smeltediglen, det var pr^vti og funnet for lett. Et
halvt årtis sosialdemokratiske tro på en ny og lykkelig opstigen,
Lo-carnofred, arbeide, internasjonal handel, parlamentarisk demokrati
blev serlig i Mellemeuropa avlyst av fememord, nasjonalhat,
op-marsjerende militaerbander, arbeidsl^shet og åpen kamp. Hvem
red-det denne ungdommen? Et sosialdemokrati uten salt og vilje, en
kommunisme uten evne og makt! I voldsomme skyll br^t
skuffelsen inn over den unge generasjonen. Ferdig med alt dette: ferdig
med demokratiet, med parlamentarismen, med Weimar, ferdig med
kulturen, med humanismen, ferdig med fremskrittet og den
internas jonale forsoningen, ferdig med borgerskapet og kapitalismen og
partistyret, ferdig med kirken og kristendommen, med katolisismen
og protestantismen, ferdig med utviklingslseren, samfundsevolusjonen,
progressivismen og sosialdemokratiet, ferdig med kommunismen,
revolus jonen og marxismen!
Grundigere har sj elden noen laere ryddet op i troens og idealernes
verden, enn den mellemeuropeiske fascismen gjorde. Og modnet
gjennem disse mange krigens og krisens år stod unge og yngre
generas joner rede til å ta imot den. Nye underlige begreper, blod og jord,
rasehat og nasjonalisme, inhumanitet og ffirerkultus steg frem. Vilje
og handlekraft uten hensyn til civilisatoriske begreper, grep de unge.
Det vilde aldrig ha v^rt mulig for nazismen og fascismen å seire i
Tyskland, 0sterrike, Polen, Ungarn, Italia, Randstatene ved
0ster-sj^en, i Syd^steuropa — om ikke også ungdom hadde strjz^mmet til
dens rekker og fylt dem med hensynsl^s handlekraft b^iet inn under
fjz^rernes vilje.
Mens jeg skriver dette, går jeg til radioen og h^rer fra Berlin
Hitler og Mussolini tale til verdens mektigste folkem^zJte. Vendt til
folkene spår Mussolini: "Morgendagens Europa vil v^re fascistisk
gjennem utviklingens egen logikk, ikke gjennem vår propaganda." Og
skulde annet skje vil fascismen selv ved sverdet s^rge for å bestemme
utviklingens "logikk". Er disse heilrop fra hundretusener et sant
uttrykk for at ungdommen ennå tror på det fascistiske idealet?
Det finnes ingen enhetlig ungdom, heller ikke i de fascistiske land.
Det finnes ungdom bestemt av miljjzJ, klasse, arbeidsstilling og selv
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
