Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 12, 20 dec. 1937 - Meyer, Håkon: De unge radikale
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De unge radikale 623
hvor den er bundet i enhetens lenker, vil den f^re sig i strid fordi
dens stilling i samfundet skaper uensartetheten i dens ideer. Men
ingen skal vsere blind for at reaksjonens styrke ikke minst ligger i
dens mektige grep på ungdommen.
Tiden var god mot de nordiske land, sammen med noen få andre
fikk de noen års respitt — föran dem reiste denne h0lgtn sig i all
sin truende veide, innenfor deres land skapte krisen forutsetningene
for en liknende fare. Arbeiderbevegelsen s^kte en vei ut av den, en
vei som falt i flukt med gamle idealer og en ny tids krav. Her blev
Hjalmar Brantings land et foregangsland. Det vilde bevare den
liberalt parlamentariske statsformen, det borgerlige demokratiet som
trygget den menneskelige friheten, tale- og tenkefriheten. Det vilde
vise handlekraft og evne til å overvinne krisen uten å ty til det
middel fascismen anvendte. De svenske sosialdemokrater tok ledeisen,
de hadde et rikt land og nyttet dets tilganger, rikt på kapital, rikt
på råstoff. De var opradd i Brantings skole, med dens tro på
pro-gressivismen og friheten og folket. De trakk f^rst op linjen for den
"nordiske veien til sosialismen" som man nå snakker om. Den
svenske finansminister gjennem mange år, Ernst Wigforss, og hans
med-arbeidere vil gå over i vår tids historie som veivisere. Han dannet
skole, — samtidig med a t hans antipoder russerne under
femårs-planepolitikken viste livad et handlekraftig styre kunde utrette når
det gjalt et kort tidsavsnitt å heve produksjonen og skape nye
arbeids-forutsetninger. Og den linjen som f^rst og sterkest fikk sin
utformning i svensk politikk, fikk efterf^lgere i europeisk politikk forjzivrig.
Hendrik de Man blev dens forkynner i belgisk politikk og gikk selv
den samme veien op til finansledelsen. Innen en snevrere ramme
s0kte Leon Blums reg jer ing å finne liknende veier. Og i norsk
politikk blev Ole Colbj^rnsen dens forkynner, mer enn noen annen
politiker trakk han op praktiske linjer for en slik nyorientering.
Tvers mot tidens tendens vilde de skape en ny mulighet, vinne
tilbake troen på progressivismen. For sitt lands arbeiderbevegelse
vilde de at den skulde kaste bort alle slagord fra en revolusjonser
tid. Også den måtte vaere ferdig med gamle idealer: ferdig med
revolus jon og diktatur, ferdig med alt som kunde minne om de
fascistiske parolene, ferdig med kamp og offer og oprykning av
milepeler. Samarbeid på det parlamentariske demokratiets grunn, ro
i landet, arbeidsfred, rikere utvikling, mere lykke, ny tro på frem-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
