Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14 Norges Organistforenings 7:de landsmöte
samtidig i almindelighet er forbedringer,
som for eksempel fjernelse av Lindemans
punkteringer av fjerdedelsnoter i gamle
melodier og gjeninnförelse av den eldre
rytme i flere av melodiene fra det 16:de
og 17:de århundre. Folketonene har fått
en bred plass i koralboken. Mange av
disse er gode og vel skikket som kirke-
melodier, men der er også tatt med melo-
dier, som hverken kirkelig eller musikalsk
holder mål; sådanne finnes forresten også
bland bokens övrige nye norske melodier.
Hvad harmoniseringen angår, burde de
eldre melodier vort behandlet i eldre, re-
nere stil, som alene kler dem. Men stort
sett må dog koralboken betegnes som et
i sitt slag godt verk.
Aavatsmark (Namsos) tilbakeviste en
nedsettende uttalelse fra koralbokkomi-
teens sekreter angående organistenes kom-
petanse til å bedömme koralboken. Hvem
skulde vel ha erfaring nok til å bedömme
et slikt arbeide om det ikke skulde veere
organistene? De har både rett og plikt
til å uttale sig. Taleren holdt på Linde-
mans punkteringer, som i så höi grad
hadde skaffet liv og friskhet over kirke-
sangen. Blandt de religiöse folketoner er
det nok mange, som lyder godt, når de
foredras av en solist, men et annet spörs-
mål er, om de er brukelige till menighets-
sang, og om de skaper den andakt hos
nutidsmennesker, som de gjorde i svun-
nen tid.
Formannen redegjorde for organist-
foreningens stilling til koralboksarbeidet.
Styret : hadde henstillet til Kirkedeparte-
mentet, at koralboken ikke blev autorisert
og ferdigtrykt, för sakkyndige utenfor
komiteen hadde gjennemsett den. Depar-
tementet var ikke uvillig hertil, men efter
innhentet uttalelse fra komiteens formann,
som ikke önsket nogen overinstans, blev
det nektet. — Formannen var helt uenig
med hr. Aavatsmark angående de punk-
terte fjerdedelsnoter; punkteringen var
ikke avgjörende for god menighetssang.
Han anså det for fortjenstfullt, at der er
optatt folketoner, men komiteen burde ha
vert varsommere i valget av dem. I étt
tilfelle har diletantismen gjort sig gjel-
dende i komiteen, nemlig ved å tilpasse
et tema i en av Beethovens sonater til
»Kjerlighet fra Gud», idet slutten av
temaet måtte forandres for å gjöres bruk-
bart til melodi, og tekstbetoningen i ver-
sets siste halvdel blir uheldig.
Kr. Lindeman og Skaug talte for bibe-
holdelse av punkteringene; organistene i
Trondhjem var blitt enige om å beholde
dem.
Til slutt blev fölgende resolusjon ved-
tatt mot en stemme:
»Norges Organistforening, samlet til
årsmöte i Trondhjem, henstiller til Kirke-
departementet, at Koralbok for den norske
kirke, för nytt oplag utkommer, likesom
i sin tid salmeboken, blir undergitt en
sakkyndig bedömmelse, i tilfelle med for-
slag til de forandringer, som anses på-
krevet.»
2. Liturgisk musikk.
Formannen fremholdt i sine innle-
dende bemerkninger til diskusjonen den
store forvirring, som nu hersker i den litur-
giske musikk. »Liturgisk musikk>» av 1922
betegnet taleren som det sletteste produkt
på den norske kirkemusikks område. Det
var nödvendig å få en ensartet musikk i
våre kirker, og Oslo organistforening har
uttalt sig for den form for liturgisk mu-
sikk, som föreligger i den nye salmeboks
melodiutgave og som er godkjennt av
Kirkedepartementet. — Denne form blev
gjennemgått, og efter en kortere disku-
sjon blev fölgende uttalelse enstemmig
vedtatt:
»Norges Organistforening samler sig
om det i den reviderte Landstads salme-
bok inntatte musikkbilag til liturgisk mu-
sikk for derved å opnå enhet og ro i den
liturgiske musikk ved gudstjenesten i ri-
kets kirker. Forutsetningen er, at Kirke-
departementet sörger for at ”Liturgisk mu-
sikk av 1922” omarbeides i overensstem-
melse hermed.»
3. Organistkurser.
Man behandlet et forslag fra hr. folke-
höiskolebestyrer Olaf Funderud om private
organistkurser. Skjönt tanken er tilta-
lende, fant man ikke å kunne opta arbei-
det for disse nu på grunn av de ökono-
miske vanskeligheter.
4. Foreningens organ.
Mötet besluttet enstemmig å godkjenne
»Under Kirkehvelv» som organ for Nor-
ges Organistforening.
5. Angående spörsmålet om optagelse
i Statens: Pensjonskasse fattedes sådan be-
slutning: Spörsmålet gir for tiden ikke
anledning til nogen forföining fra for-
eningens side, da ingen kan bli medlem av
Statens Pensjonskasse uten å vere stats-
funksjoner eller å vere helt eller delvis
lönnet av Staten. S
6. Kontingenten besluttedes nedsatt fra
10 til 8 kroner årlig fra 1. januar 1928.
Om eftermiddagen holdt hr. musikk-
direktör David Åhlén et meget interessant
og med sterkt bifall mottatt foredrag om
de svenske organisters og kantorers ut-
dannelse og tjenesteforhold.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
