Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168
dyrebar, dyrebar i dobbelt forstand, venner, et tegn
for vårt eget jeg, som den er tegn og symbol for
vår nasjon. Norge søker tilbake til sig selv, om-
sider har vårt folk vendt ansiktet mot sin egen
historie, natur og tradisjon! I hundreder av år har
bålene brent denne hellige natt — vidnet som en
flamme fra folkedypet, at vår fortid levde under
torven. Vi tendte dem i nord og syd, ved deres
lys sang kvinner og menn vår stammes melodier i
sommernatten — disse melodier, disse sanger som
pioneren den gode Landstad samlet i kjøkken og
bårdstue i vårt vidstrakte land — som han med
list og møie fikk våre bønder til å foresynge sig
mens de engstelig skottet mot døren — disse folke-
toner, som de i århundreder hadde lært å skamme
sig over! Idag lever de, idag er de atter på alles
leber — ti lyset har overvunnet vårt mørke!»
Han har stukket hånden inn under den åpne
bonjouren, nå holder han en liten bok i været så
alle kan se den.
«Og nye dikterverk strømmer fra våre dialekter,
jeg skaffer mig dem, min ukyndighet staver sig
gjennem mitt morsmål. Men nei!» Hjelpeløs ser
han sig om, så stikker han det tynne heftet tilbake
i brystlommen. — «Nei, jeg kan ikke foredra dette
dikt for mine ærede iilhørere! Jeg, en kjenner av
fremmede sprog, stammer på disse norske linjer!
Men de synger i mitt sinn, venner, mitt sinn syn-
ger ikveld! Jeg er blitt en efterligger, en sinke i
mitt folks klasse, så hurtig har denne utvikling
stormet gjennem de siste decennier. På en manns-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
