Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EEE RD VE NE Er TG Ur 2 Ge
191
«Ja — skal vi tenke på utvidelser, står vi jo
fast; det er så.»
«Før eller senere, Pettersen. For nogen år siden
var plassen vår sprengt. Det kan gjenta sig.»
Med et blikk streifet han bunken med aksjer,
før han foran fullmektigen gikk ut gjennem de ytre
rummene.
Han tok veien ned til Pitiés gulmalte sjøbod.
Men den lave «kontor»døren innei det store, halv-
mørke lagerrummet var stengt. I lange kut mer
sprang enn gikk han veien tilbake igjen og skrittet
mellem sølepyttene til privatboligen skrås over Stor-
gaten.
Den tohøiders tregården, Jean Pitiés og hans
søsters arvelodd, var et merkelig lydløst hus. Under
Ellings tunge steg skrek de skrøpelige trinene i
trappen op til annen etasje, som varslet de over-
fall. Irritert lettet han på sig og så op efter de
mørke, umalte tømmerveggene med bøss og kingel-
vev i sprekkene langs stokkene. På den brede av-
satsen midt i trappen stod et høit, todelt skap.
Grunnfarven var bleknet og skallet av, såvidt tonte
fantastiske billeder av drager og andre fabeldyr
frem på falmet bunn. Likevel et staselig skap ...
Av gammel vane verdsatte han det; så mangt et
stykke hadde han og Tone Marie skaffet sig fra
gamle hjem her i byen. Mens Jean Pitié sitter
for godt i det — liten utsikt til å lokke en anti-
kvitet fra ham, tenkte han påny irritert. Skapet
var saktens fraktet hit fra Østen på seilskute —
mannens morsslekt hadde tjent gode skillinger på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
