Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sommer på Gotland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
203
Valhall var ikke et sted hvor menigmann slapp
inn. Det kom ikke engang an på mannens eget
mot, på hans høisinn og dådshug, om han skulde
bane sig vei dit i døden; det kom først og fremst
an på om han var født til herrekår. Skjebnetroen
bestod blandt annet nettop i dette: Skjebnen, ikke
mannen seiv, bestemte hans lagnad i tid og evig»»
het. Så om høvdingen møtte sin lagnad, høireist,
uten å klynke i ulykken og uten å vise frykt for
døden, så var det kanskje ikke så merkelig allike*
vel: trellekår, Hels hall og Nåstrønd og Nivlheim
det var lagnad det og, og de som skulde ha den,
måtte ta til takke med den, seiv om det var et
gudepar som Balder og Nanna, og seiv om Bryn*
hild velger å fare Helveien med Sigurd.
For øvrig lærte jo heller ikke den oprinnelige
kristendom at evig salighet var noe alle mennesker
skulde få, uten å anstrenge sig det minste for å
vinne den. Den lærte at frelsen og Guds nåde i
Jesus Kristus er gitt til alle mennesker, og her
er der ingen forskjell på fri mann og trell, på
mann og kvinne. Men som det heter i en mid*
delalderspreken som forklarer forholdet mellem fri
nåde og tilegnelse av nåden, med et freidig bil*
lede fra hverdagslivet: «Du kan dra hesten din til
vanningstrauget, men han må drikke seiv.» Kirken
bragte nådemidlene til alle, men alle måtte gjøre
sig den uleilighet å ta imot dem.
Det er blitt sagt at hvis der var noen hjelp i
sjelemesser, så måtte det altså bety at de rike,
som kunde stifte mange sjelemesser for sig seiv og
14 — Sigrid Undset.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
