- Project Runeberg -  Ned med Vaabnene /
219

(1891) [MARC] Author: Bertha von Suttner
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. 1866

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

NED MED VAAJBNENE. 219
Det var ikke hare Papa, der jubilerede — alle
viser var folde af Glæde.
„Nu er du vel tilfreds“, sagde Papa en Dag,
Gsterrige har sluttet sig til Genierforeningen ; du kai
er altid Krigen barbarisk, nu ser du seiv, hvor vi er
ienneskekjærlige. Jeg holder meget paa, at de saarede
kal passes omhyggeligt — mange kan ved god Pleje
omme sig hortigt og kan atter træde ind i
Løekkerne“.
„Ja, Papa, det er en god Grund, de kan atter bli
rugbart Materiel — det er jo Hovedsagen. Det røde
Cors kan aldrig udrette, hvad jeg læDges etter, om det
aadede over to Gange saa mange Folk og Penge; det
:an ikke afvende den Elendighed, der folger efter
it Slag-.
„Afvende ikke; men mildne. Hvad, som ikke kan
endres. maa man saa meget som muligt se at lette.“
„Eriaringen viser, at maa magter saa forsvindende
idet. Jeg vil derfor vende Sætningeu om — dets som
kke kan mildnes, ber undgaaes“.
Krigen maa ophøre, var rent biet min fixe Ide.
Evert Menneske maa bidrage alt, hvad det aarker til at
bringe Menneskeheden nærmere dette Maal.
Jeg kunde uldrig glemme de Rædsler, jeg havde
set i Bohmen. Om Natten for jeg op at Søvnen og
følte det som en uafviselig Eligt at ta fat og udrette
noget. Hvad skulde jeg gjøre, min Afmagt var stor.
Min Søn havde Ret til at være skinsyg paa sin
Stedfar, og det begyndte han ogsaa at være.
Jeg rejste fra Grumitz uden at sige ham Farvel,
og da jeg kom hjem, var ikke han den første, jeg
trykkede i mine Arme — alt dette tilsammen plagede
min lille Gut, og en Morgen hulkede hau:
„Mama, Mama — du er ikke gla i i mig“.
„Hvad er det for noget Tov, du siger, Barn?-
„Dn snakker bare med Papa — — — og — jeg
— vil ikke bli stor, Daar du ikke er glad i mig“.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:45:53 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vaabnene/0225.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free