- Project Runeberg -  Den Norske husflidsforenings håndbok i vevning /
1

(1941) [MARC] Author: Caroline Halvorsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FØRSTE DEL

1. Vevningen og dens teknikk.

a. Renning og islett. I en vev eller et stykke tøy krysses på en regelmessig
måte lengdetråder av tverrtråder i en uavbrutt gjentagelse. Den halvpart av
garnet som skal danne lengdetrådene, kalles renning eller, hvis det er
ullgarn, også varp. Den andre halvparten av garnet, som skal gå tversover i
tøyet, kalles islett (innslag) eller, hvis det er ullgarn, også veft.
Enkelt-spunnet varp må være sterk for å kunne holde som renning. Varpen blir gjerne
tvunnet hardere og på en annen kant enn veften. En snur til seg når en spinner
v e f t, og snur fra seg når en spinner varp. Se A og B.

I jevn vev, f. eks. lerret, blir tøyet vakrest når garnet til renning
og islett har samme tykkelse, og hvis isletten blir slått til så den får
samme tetthet som renningen, vil det gå omtrent like mye garn til
renning og islett. Er renningen derimot så tett at den dekker isletten,
som f. eks. i bolster, vil det gå mest garn til renningen. Kan isletten
slåes så fast og tett sammen at den dekker renningen, som f. eks. ik r o k
-bragdtepper og i åklevevning, vil det gå lite garn til
renning og mye til islett. Det garn som blir dekket i veven, kan være av en
simplere sort enn det annet. Vever en av garn i forskjellige farger, kan en få tøyet
stripet eller rutet.

Tøyet blir stripet langsetter hvis det er flere farger i renningen og
isletten er ensfarget. Har en ensfarget renning og bruker flere farger til islett,
blir tøyet stripet tversover. Er både renning og islett flerfarget, får en
rutet tøy. Les 2nen del: «Fargevirkning i lerretsvev». Nr. 1.

b. Oppstadvev og flatvev. I eldre tider ble all vevning, så vel til
bekledning som til hjemmets utstyr, utført i den eldste vevstol vi kjenner, den enlde,
opprettstående oppstadvev eller oppstadgogn. I denne vevstol henger renningen
loddrett, og isletten blir smettet inn med fingrene.

Senere ble den sinnrikere flatvev3 hvor renningen utstrekkes vannrett,
oppfunnet, og i den kunne da alminnelig vevning lettere og bekvemmere utføres.

Da flatveven etterhånden ble forbedret og forsynt med flere og flere
hjelpemidler, slik at en i den kunne frembringe også vakre, mønstrete stoffer, holdt
den på ganske å fortrenge oppstadveven, og slik kom den gamle, kunstferdige

A B

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jul 4 09:23:29 2016 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/vevning/0011.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free