Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
billedvevning, som bare kan utføres i denne vevstol, nesten til å gå i
glemmeboka her i landet.
Nå er imidlertid den gamle nasjonale billedvevning atter kommet i bruk, og
oppstadveven, som denne vevningen fremdeles utføres i, har etterhånden undergått
flere forbedringer, så også denne vevning kan gå sikrere og raskere fra hånden.
I de senere år har en begynt å dra et skille mellom begge vevemåter ved å
benevne vevningen utført i flatvev «nyttevev» og vevningen utført i oppstadvev
«kunstvev». Riktigere ville det imidlertid være å skjelne mellom «skyttelvev»
og «smettevev». Disse benevnelser blir derfor brukt i vevboka.
Skyttelvevning utføres i flatvev, og all slags vevning hvor mønsteret kan
bestemmes ved oppsetting, oppknyting og trøin g, må henføres hertil.
Smettevevning. Til denne vevart hører i første rekke billed- og åklevevningen.
Isletten blir her viklet opp i små dukker og smettet inn mellom renningens tråder
med fingrene og dekker trådene helt. Billedvevning må utføres i oppstadvev.
I flere av våre andre mønstrete vevninger blir isletten dels smettet, dels ført
inn med skyttel; til disse vevninger blir det brukt flatvev.
I vevbokens 2nen del finnes oppskrifter både til skyttelvevning, smettevevning
og til sammensatt skyttel- og smettevevning.
I vevbokens 1ste del finnes tegninger med beskrivelse av forskjellige flat vever
og av de redskaper som hører til.
Fig. 1. Alminnelig vevstol med 4 skaft.
Fig. 2. Vevstol med kontramarsj og fløyskyttelapparat.
Fig. 3. Vevstol med kontramarsj, fløyskyttelapparat og
dragrustning.
Fig. 4. Vevstol med kontramarsj, fløyskyttelapparat og
damaskrustning.
Fig. 4 c. Kombinert flat- og oppstadvev med 2 trøer.
Fig. 4 d. Oppstadvev (del av den kombinerte vev.)
Fig. 4 e. Alminnelig, enkel oppstadvev uten trøer og skjeslag.
Fig. 4 h. Oppstadvev med hovelapparat, skjeslag og 2 trøer.
c. Oppsettingen, oppknytingen m. m. Etterat renningens bakerste
løkker er festet til vevstolens garnbom og er rullet opp, s v e i p e t, på denne,
træs alle renningstråder gjennom hovler, i den orden som tøyets mønster fordrer
og angir. Til slutt, når renningen er hovlet, må trådene træs mellom tindene
på vevskjeen. Nå strekkes renningen framover mot tøybommen, og kny tes
i små knuter rundt en stokk som er festet til denne bommen; på denne rulles
senere det ferdigvevde tøy etterhånden opp.
Alle renningstråder må kunne heves eller senkes på en bestemt måte, og
tøyets mønster bestemmer hvordan dette skal ordnes. Under vevningen må
renningen nemlig kunne deles i o v e r s k i 11 og u n d e r s k i 11, og i det rom som
dannes mellom skillene, føres islettstråden inn. Islettsgarnet spoles og spolen
legges derpå inn i en skyttel; mellom renningens vekslende skill føres så
skyttelen med islettgarn fram og tilbake i veven. På begge sider av veven dannes
av islettråden en fast kant, som kalles jare.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
