Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hevingen og senkingen av renningstrådene utføres under alminnelig vevning
ved hjelp av skaft, som hovlene er anbrakt på. Ved overbinding kan
skaftene løftes, og ved underbinding (mer om dette senere) kan skaftene
senkes. Hovelskaftene lages av jevne, flate trestaver. Til en rad hovler trenges
2 skaft, et over- og et underskaft; men når en teller, tenker en bare på én
hovel-rekke og kaller en rad hovler på over- og underskaft for «et skaft». Tøyet
benevnes ofte etter det minste antall hovelskaft som har vært nødvendig for å
frembringe det; en sier således: 2-skaft, 3-skaft, 4-skaft, osv.
Hvert hovel har 3 løkker; gjennom den øverste løkke træs overskaftet og
gjennom den nederste underskaftet; gjennom den midterste lille løkke, h
o-v e 1 ø y e t, træs renningstråden. (Les: «Om hovlene og hvordan en knyter dem»).
Overskaftene bæres av liner eller snorer, som er festet til trinser eller vipper,
og ved denne overbinding kan skaftene løftes. Underskaftene bindes
med liner eller snorer til trøene, og ved denne underbinding kan
skaftene senkes. Når trøene settes i bevegelse, kan renningen deles i
forskjellige skill etter det tøymønster som er valt. Hvordan veven skal hovles, knytes
opp og trøes, kan en kyndig veverske finne ut etter tøyets bindemønster.
d. Tøyets bindemønster og rapport. Den regelbundne måte
rennings-tråder og islettstråder føyes sammen etter i veven, kalles tøyets binding eller
bindemønster. Bindemønsterets utstrekning i lengde og bredde kalles
en rapport. På samme måte som trådene i rapporten er føyd sammen, på
samme måte går også alle de andre tråder i veven i gjentagelse etter lengden og
bredden på tøyet. Når tøyet har like mange rapporttråder etter lengde og bredde,
sies det å ha samme lengde- og bredderapport. De tråder som på forskjellig måte
krysses i tøyet, både rennings- og islettstråder, kalles også forposttråder. Ved de
forskjellige bindinger kan frembringes glatt eller mønstret tøy, slettvev og bragdevev.
e. Forskjellige hovlingsmåter og om hovelskaft og trøer. Hovlingen
kan utføres på mange forskjellige måter, etter som mønsteret fordrer det.
Nedenfor skal gjengis de viktigste hovedgrupper, som en vil finne mange
eksempler på i 2nen del.
1. Den fortløpende eller gjennomgående hovling er den alminneligste; Iste tråd
træs gjennom Iste hovel på Iste skaft, 2nen tråd i 2net skafts hovel, osv.
2. Spiss hovling.
3. Overspringende hovling.
4. Avbrutt —
5. Skridende —
6. Partivis —
7. Hovling i 2 eller flere avdelinger.
8. Uregelmessig hovling.
For øvrig er en ved valg av hovlingsmåte bundet av følgende regler:
1. Hovelskaftenes antall bestemmes av rapporttrådenes antall i renningen.
Hver av disse tråder må hovles på sitt særskilte skaft, og hver renningstråd
som går likedan som en av rapporttrådene, må komme på det samme skaft
eller på et med dette likegående skaft.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
