- Project Runeberg -  Den Norske husflidsforenings håndbok i vevning /
7

(1941) [MARC] Author: Caroline Halvorsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 7 —

2. Forklaring til oppskriftenes tegninger i 2nen del.

Ved de fleste oppskrifter finnes en tegning, hvor hovling, oppknyting og
trøing er fremstilt, og ved siden av det en avbildning av det vevde tøy. Finnes
ingen tegning til oppskriften, vil der være henvist til et annet nummer som
vev-ningen kan utføres etter.

Når en sitter i vevstolen for å hovle, eller skal trø trøene ned og skal bruke
vevboka, legger en boka i den alminnelige stilling foran seg. Sitter en
derimot inne i vevstolen, bak hovelskaftene, og skal knyte trøene opp, legger en
boka opp ned.

a. Hovelskaftene er i boka betegnet med vannrette linjer. Den øverste
vannrette linje (nr. 1) er det bakerste hovelskaft når en sitter i vevstolen; den nest
øverste linje (nr. 2) er det nest bakerste osv.

b. Hoveløynene, som renningstrådene skal trekkes igjennom, er på de
vannrette linjer angitt med små ringer (o).

c. Renningstrådene er betegnet med korte, loddrette streker som går nedover
fra ringene. I teksten til hver tegning finnes angitt om en skal træ en eller
flere tråder igjennom hovlene. Når en har trukket så mange tråder igjennom
som der er ringer på tegningen — en rapport, når ikke annerledes er bemerket
i teksten — begynner en forfra igjen, og fortsetter på samme måte til en er
kommet igjennom hele renningen.

d. Oppknytingen. Sammenbindingen av hovelskaft og trøe eller av
mellomleddet veksel og trøe er fremstilt ved kryss (x) i skjæringspunktene av de
loddrette og vannrette linjer. Se fig. 2 og fig. 2 b. Vevstol med kontramarsj3
og fig. I og II.

e. Trøene er betegnet med de loddrette linjer som skjærer de vannrette,
som oftest på høyre side av hver tegning. Nr. 1 er trøe lengst til høyre når
en sitter i vevstolen, nr. 2 er den dernest, osv.; de vannrette linjer som skjærer
disse nedenfor oppknytingen, betegner islettstrådene.

f. Trøingsordenen er angitt med korte skråstreker (/) på de loddrette linjer
(trøene). Den første skråstrek, nedenfor oppknytingen, angir den første trøe
som skal trøes ned, og den første islettstråd som skal slåes inn i veven; den annen
skråstrek betyr den neste trøe som skal trøes ned, og den annen tråd som skal
slåes inn, osv. Når en har trødd så mange ganger og slått inn så mange tråder
som på tegningen er angitt med skråstreker — som oftest en rapport —
begynner en ovenfra igjen. 2 skråstreker rett overfor hverandre angir at 2 trøer
samtidig skal trøes ned.

3. Forklaring til de store
rutemønster, dreielsmønster m. m. i 2nen del.

Dreiel og andre dermed beslektede vevninger hovles og trøes i flere
avdelinger eller grupper, og hver «d e 1» kan inneholde både 3, 4 og 5 skaft.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jul 4 09:23:29 2016 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/vevning/0017.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free