- Project Runeberg -  Den Norske husflidsforenings håndbok i vevning /
8

(1941) [MARC] Author: Caroline Halvorsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Til bord hovler en gjerne 1 gang eller 2 ganger over på hver del, og dette
gjentas så mange ganger som en vil ha borden bred til; men til rutene eller
rendene i midtpartiet blir det forskjellig etter som mønsteret fordrer det. Jo
flere deler en har i hovlingen og trøingen, dess fyldigere mønster kan en
frembringe ved vevningen; men så fordres der tillike et så mye større
skaft-antall.

Vevbokens dreielsoppskrifter er på 2, 3 og 4 deler; de bakerste skaft
innbefatter Iste del og de forreste henholdsvis 2nen, 3dje eller 4de.

Øverst oppe på tegningen til disse mønster vises tøyets bilde; like
under dette er delene inndelt i rubrikker etter mønsteret; tallene i disse
rubrikker angir hvor mange ganger en skal hovle over på hver del. Like ved
denne tegning er hovling, oppknyting og trøing til hosstående mønster
fremstilt på samme måte som til de andre oppskrifter. Da mønsterne er så store,
er der av hovlingen og trøingen bare gjengitt en brøkdel. På stykket mellom
pilene (f†) finnes en brøkdel av hovlingen, og dette er i angjeldende tilfelle
angitt på tegningen. De forskjellige deler på tøyet, som bord, bunn, osv., er
ofte angitt med korte, loddrette streker, og trøingen er angitt ved inndelinger
på høyre side av tegningen. Til rutet dreiel trengs der like mange trøer
som en har skaft; til stripet dreiel behøves bare det halve antall trøer,
og altså bare det halve trø-oppknytingsmønster, men det samme antall skaft som
til rutet.

Til b o r d e n trør en på dreiel gjerne alle trøer ned, en for en, etter
hverandre så mange ganger at bordens høyde på tverrkanten blir like stor som
sidebordenes. Til rutene og stripene i midtpartiet må en trø så
lenge på hver del at rutene blir kvadratiske og stripene jevnstore med dem som
finnes etter lengden i renningen.

4. Mønstertegning og analyse av tøy.

Fig. I—V.

Til et mønster behøver en bare å tegne mønsterets rennings- og
isletts-rapport, da hele mønsteret fremkommer ved en nøyaktig gjentagelse av denne del.

Mønsteret tegnes opp på rutet papir. Hver rute i papiret gjelder for én tråd
i tøyet. Hver fylt eller malt rute betegner en renningstråd i tøyet, som krysser
over en islettstråd. Islettstråden3 som krysser over renningstråden, beholder
papirets hvite farge.

Det ferdige mønster, hvor en da vil kunne se hvordan renningstrådene
heves og senkes, over eller under islettstrådene, viser således tøyets bindemønster.
De malte ruter angir hvorledes hovlingen skal utføres på hovelskaftene,
og de hvite ruter, som angir underskillet hvor islettstrådene kommer over,
viser hvordan hovelskaft og trøer skal knytes sammen.

Når en skal tegne bindemønsteret etter en bestemt tøyprøve, må en derfor
først undersøke hvordan renning og islett krysses i tøyet, og derpå på

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jul 4 09:23:29 2016 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/vevning/0018.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free