Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 9 —
rutet papir sette merker — male alle ruter — for alle renningstråder som
«vever» over islettstrådene.
Tøyprøven klippes trådrett, og noen islettstråder trekkes ut, så det dannes
små frynser i kanten. Med en spiss nål skyves den ytterste islettstråd litt fram,
og fra venstre kant leser en av hvilke renningstråder går over og under denne
islettstråd; derpå tegnes tråd nr. 1 på den første vannrette ruterad på papiret.
Alle renningstråder som ligger over islettstråder males, som før nevnt, på papirets
nederste ruterad, og denne rad kommer til å motsvare den Iste islettstråd. Når
denne rad er tegnet ferdig, leses neste islettstråd av, og renningstrådene males
på samme måte på den 2nen ruterad på papiret. Således fortsetter en til alle
innslag som er forskjellige, er lest av og avsatt på papiret; det vil si, til en har
tegnet hele rapporten i høyde og bredde; dog bør en alltid tegne noen tråder
mer, så en tydelig ser gjentagelsen.
Når bindemønsteret er tegnet, må hovling og oppknyting finnes. En trenger
så mange hovelskaft (vannrette streker) som der er renningstråder som går
forskjellig i tøyet. Hver renningstråd blir ført fram til sitt skaft. Treffer en på
tråder som går på samme måte som noen av de foregående, så kommer alle
disse tråder på det samme skaft. Slik fortsetter en til en er sikker på å ha funnet
hele hovlingsmønsteret.
De hvite ruter på mønsteret (underskillet) viser hvordan
sammenkny tingen av trøer og hovelskaft skal være. Trøene betegnes med loddrette linjer
til høyre på papiret. Fra de hvite ruter føres vannrette linjer over de streker som
betegner skaftene, og loddrette linjer tegnes ned til de skaft som trådene er
hovlet på; her tegnes kryss som angir sammenknytingen av trøer og skaft. Slike
kryss tegnes for knytingen av alle de islettstråder som går på forskjellig måte i tøyet.
Trøingen foregår etter den samme regel som for oppknytingen av trøene.
Der trøes forskjellig for alle
islettstråder som går forskjellig i tøyet.
Kommer en til en tråd som vever
ens med en foregående tråd, blir
den også trødd på samme trøe. Se
fig. I, som viser en tøyprøve i lerret
i 2-skaft3 og fig. II, som viser en
tøyprøve av 4-skaftet bommesi.
Nedenfor tøyprøvene sees hovling,
oppknyting og trøing.
Tegningen fig. III viser
binde-punktene i en satengs tøyprøve i
5-skaft, fig. IV viser bindepunktene i 8-skaftet sateng og fig. V likeså i 10-skaftet.
Undersøker en fig. III og fig. V, vil en finne at en mellom binderutene
i disse prøver kan tegne regelmessige kvadrater, mens en mellom binderutene
i fig. IV får et rektangel. Tøyet kalles kvadratsateng når en mellom
binde-rutene kan tegne kvadrater, og rektangelsateng når en mellom binderutene kan
tegne et rektangel. Kvadratsateng er ansett for å være den vakreste. For å
2 — Håndbok i vevning.
Fig. I
Fig. II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
