Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 42 —
at en flat trespil kan få plass i den. På falden settes båndhemper med ca. 10 cm
mellomrom. Hver båndhempe bøi ferdigsydd være minst 15 cm lang, da
varp-kjepp eller vevkjepp skal ha plass i hempene. Bomkleet må være av litt stivt
og sterkt tøy, f. eks. linstrie.
3. Skaftholdere. Forat skaftene skal holdes jevne og i samme stilling
når en knyter opp veven, kan
en henge hovelskaftene opp i
skaftholdere; se fig. 30.
c. Hovlingen.
De nødvendige hovler anbringes på skaftene. Hovlene må henge jevnt og
greitt fra overskaft til underskaft, og alle slutningsknuter på hovlene må vende
til den samme kant. Hovelskaftene kan legges på de 2 stenger som etter
sveipingen legges fra garnbom til brystbom, eller også kan skaftholderne
henges opp, og skillspildrene legges da i disses bakerste avdeling, og
hovelskaftene foran i de for dem bestemte hakk. Se fig. 30. Renningstrådene må
hovles etter den orden de ligger i i skillspildrene. En begynner fra høy re
side av renningen når en sitter i vevstolen. Det bakerste skaft, hvor hovlingen
gjerne begynner, kalles nr. 1, skaftet dernest nr. 2, osv. Renningstråden træs
gjennom den midterste lille løkke, hoveløyet, på hovlet. Som oftest går trådene
enkelt gjennom hoveløynene, men iblant kan de også gå parvis. I alminnelige
hovler trekker en renningstrådene igjennom med fingrene, men er
hoveløynene riktig små, som f. eks. på hovler med metalløyne, kan en bruke en
heklenål. Hovlingen bør utføres med stor nøyaktighet, da en feil her senere,
når vevningen er begynt, vil være både besværlig og kjedelig å rette. Når en
etter den for veven bestemte hovlingsorden har hovlet en avdeling eller et
visst antall tråder, undersøker en om hovlingen er riktig før en går videre.
Har en forvisset seg om det, trekkes trådene jevnt framover og kny tes løst
sammen. Hovlingen fortsettes så på samme måte til hele renningen er trukket
igjennom. Skal der være border ved begge jarer av veven, som f. eks. på en
golvløper, må en ved hovlingen huske på at midtstykket må avsluttes som
det begyntes, og på bord nr. 2 må en begynne å hovle slik som en sluttet på
første bord.
Forat ikke hovlene skal gli av skaftene under vevningen, kan en
hovel-garnstråd legges over hovlene, langs over- og underskaft; den festes på begge
sider i hullene på skaftet.
Fig. 30.
d. Å træ i vevskjeen. Skjekrok. Fig. 31.
Etter hovlingen trekkes renningstrådene med skjekroken fram imellom
tindene på vevskjeen, enkelte eller som oftest parvis: 1 tråd i tind, 2 tråder i
tind. Er vevskjeen for lang til renningens bredde, regner en på forhånd ut hvor
stort stykke av vevskjeen en skal ha utenfor renningen på begge sider.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
