- Project Runeberg -  Den Norske husflidsforenings håndbok i vevning /
43

(1941) [MARC] Author: Caroline Halvorsen - Tema: Textiles
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 43 —

En begynner å træ i fra høyre side når en sitter i vevstolen. Trådene
må følge etter hverandre i den samme orden som de blir hovlet; hvis
trådene krysses mellom hovlene og vevskjeen, vil dette hindre skillet under
vevningen. Vevskjeen legges vannrett med den ene sidekant
mot hovlene. For å holde skjeen oppe knyter en noen
renningstråder løselig omkring den på venstre side og på
midten. Skjekroken stikkes ovenfra og nedad igjennom
skjeen. Renningstrådene legges omkring kroken og trekkes igjennom. Trådene
knytes i små totter sammen under skjeen etterhånden som de blir trukket igjennom.

Når en er ferdig med å træ i, skal vevskjeen settes inn i slagbommen, som
derfor må anbringes i vevstolen. Undertiden er slagbommen festet nedentil,
foran på sidestykkene, men som oftest henger den oventil på disse. 2 små
metall-kammer i slagbommens øverste tverrslå skal da passe inn i en med små hakk
innredd metallkant oventil på hvert av sidestykkene. En må se etter at
slag-bommen sitter like høyt og like langt framme på begge sider. På de
loddrett-stående lekter finnes hull og pinner, som en kan regulere høyden på
slag-bommen med. Vevskjeen settes inn mellom de to nederste tverrslåer på
slag-bommen, idet en passer på at midten av renningen treffer midt på slagbommen.

Når veven er knytet fram, skal renningen ligge omtrent i midten av
vev-skjeens høyde.

15. Vevens skill og oppknyting; overs og underbinding.

Fig. 32—38.

a. Hovelskaftenes oppknyting, 2-skaft, 3-skaft, 4-skaft, 5-skaft osv.

Under vevningen framkommer renningstrådenes vekselvise deling eller vevens
skill derved at hovelskaftene etter tur heves og senkes med trøene. Trøene
må derfor knytes opp i underskaftene før en kan begynne å veve. Dette kalles
underbinding; se fig. 26—29, som viser forskjellige knuter.

Overskaftene blir på forskjellig måte knytt opp og festet til
trinse-stokken; dette kalles overbinding; se fig. 32—38.

All oppknyting må utføres med sterke, ikke for grove snorer og med faste
knuter som ikke glir opp igjen. Etter oppknytingen må alle skaft og trøer være
jevne og like høyt oppknytt, og overskaftene må knytes så høyt opp at
renningstrådene ligger omtrent i midten av hoveløynene.

1. Overbinding. Overbindingen kan utføres med forskjellige redskaper, men
den må alltid være slik at trøene uhindret kan trøes ned. Nedenfor skal nevnes
forskjellige redskaper som en kan velge mellom.

Til 2-skafts-oppknyting, som er den enkleste, benyttes 2 trinser,
en på hver side. En lar en snor løpe over trinsene og knyter hver ende av snora
fast til hovelskaftene. Se fig. 32.

Oppknyting med vipper (hester, bikker) foregår i alminnelighet
slik: Fra hullet på midten av den ene vippe løper en snor over trinsen og knytes

Fig. 31.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 13:44:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vevning/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free