Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 1ste kap. Inledning og oversyn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5
skjønne. — Andre kom — ut fra samme tankegang — på den
troen, at sjelen var det samme som ilden. For ilden knitrer
og blafrer i ustanselig uro. Den eldste av filosofene, Thales,
mente det bodde en sjel i magneten, fordi magneten trekker
jern til sig, og røber på det vis en særegen rørsleevne.
Et neste trekk ved sjelens liv som fallt i øinene var, at den
tedde sig så ulikt i de ymse tilfeller. Man tok da til å spe*
kulere: Er det en eller flere sorter sjel? Den første som har
skrevet en avhandling om sjelen er Aristoteles. Hvorledes han
tenkte i det stykke blev alt nevnt. Han peker på, at sjelen i
de enkelte tilfeller er så ulike fullstendig og så mangvoren.
Noe sant om den, hvad den egentlig er, vet en først da når
en kjenner de enkelte evner i sjelen. — Synspunktet er lærerikt.
Metodisk har det noe å si også for modernt tenkende men*
nesker. Sjelen vil en måtte granske slik den ytrer sig. Hvorledes
skjer så det? Hver ytring av sjelens liv blir til noe gjennem
kroppen, gjennem et organ som er legemlig. Det er altså både
noe legemlig og noe åndelig å gjøre rede for. Psykologien er
en vitenskap om sjelen, men det som bor under er problemet
om den levende personlighet, om mennesket. Og mennesket
er ikke bare sjel. Det er sjel og legeme. Det store problem
blir hvorledes de to størrelser drar sammen. Når spørsmålet
er om forholdet mellem sjel og legeme, går psykologene skilte
veier. I hovedsaken kan man regne fem mulige teorier.
1. Legemet må man ikke sideordne med sjelen. Det så*
kalte legemlige er ikke annet enn en form for noe åndelig:
spiritualismen.
2. Samme synsmåten snudd om. Sjelen er ikke noe for
sig, ikke nogen selvstendig kvalitet. — En må opfatte alt såkalt
sjelsliv rent biologisk. Sjelen er ikke annet enn en særskilt
form for noe legemlig: materialismen.
3. Legeme og sjel er to virkeligheter som står side om
side, inbyrdes ulik i art: Dualismen, læren om vekselvirk*
ningen.
4. De er ikke noe selvstendig, hverken legeme eller sjel,
bare to sider av et slags høiere virkelighet. De blir forenet i
dette, går op i en felles nevner: metafysisk identitetslære.
5. Legeme og sjel er to forskjellige sorter med fremtoninger,
men ikke to inbyrdes uavhengige systemer med energi. Med*
vitslivet er en egen gruppe med foreteelser som går paralelt til
de fysiologiske, og i disse, de fysiologiske nerveprocessene,
ligger energien ved saken: Paralelismeteorien. Standpunktet,
som det her er skildret, kunde man kalle funksjonel monisme,
funksjonel identitetslære.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
