Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2nen del. De lavere trin i medvitet - 2net kap. Barnets sjel - a. Fra barn til voksen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34
døvt og blindt. Det husker ikke stort, tenker ikke på noe,
vet ikke hvad det vil. Egentlig er det ikke noe «menneske»,
bare et emne til å bli det; men så vokser det. — Det tar lang
tid for mennesket å vokse ut, en tyve år eller over det; ikke
langt fra en tredjedel av livet, regnet til en alder av 70 år l. Intet
dyr har det i dette stykke som mennesket. De avgjørende frem«
skritt tar det ikke relativ lang tid å gjøre. Når barnet er 7 år,
rår det mest over alle evner og anlegg, naturlig så at de først
blir fullendt i en mere tilkommen alder.
En sammenligning mellem barn og voksen viser store og
iøinefallende forskjeller. Disse hører ikke i større mon sans«
ningen til. De finnes innenfor det såkalte høiere åndsliv, når det
dreier sig om å samle tankene, forene dem på fornuftig sett, sam«
menligne, kjenne igjen, dømme selv, være opmerksom, føie og
ville. I alt sådant står barn tilbake. Hvordan kommer det unge
individ utover sine lyter og brøst? Hvad driver utviklingen frem?
Den avgjørende drivkraft skjuler sig i den kjensgjerning at
alt skjer med et individ som lever og skal leve. Livsinstinktet
driver det til å utfolde slike evner som gjør eksistensen sikrere,
sterkere, mere full. Livsvilkårene er igjen bestemt av nogen
specielle faktorer. De viktigste av dem kan man samle i tre
begreper: ernæringen, bevegelsen, gjentagelsen. — Næringen har
rangplassen. Når et levende individ gir sig til å sammenligne
ting, dømme om dem, så tar det fatt ved det punkt. Den
første visdom en fikk av sin munn stammer fra smaken. Til
det kommer som en mektig løftestang for utviklingen bevegel«
sen, både den passive og den aktive. De enkelte billeder som
individet optar i sitt medvit, blir samlet og skilt fra andre ved
at ting rører på sig, «ting» eller deler av «ting», sider av gjen«
stander. På samme tid rører de små sine armer og ben, leer
på sig og vinner intrykk av en verden som er skiftende og
mangslungen. — Endelig virker gjentagelsen. Blev det bare
med den ene gangen, så kunde et intrykk gå uenset, men at
det blir gjentatt, volder at en biter merke i det, tingen betyr
noe annet for en, når den kommer igjen. Vanen er den mek«
tigste av alle pedagoger, og som ingen ånnen lærer er gjen«
tageisen god for å hamre inn i en reglementet i livet. Hu«
kommeisen blir opøvd og skjenker individet en skatt med nye
målestokker for det en oplever.
Under alt dette blir barnet styret fra et bestemt hold, fra
følelseslivet. De tydeligste fremskritt, de som er mest synlig
1 Først og fremst vil opmerksomheten hefte ved hjernen. Den gjennem«
går en enorm utvikling; ved 3«årsalderen har den nådd det 3sdobbelte av
sin oprinnelige vekt. Alle nerveceller er jo tilstede straks ved fødselen; men
for å opnå full funksjonsdyktighet må mange enda modnes. Nerveutløpene
må mangesteds vokse sig ut, og nevriten få den margskjede som den ofte
mangler i førstningen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
