Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 4de kap. Driftslivet, vilje og gjerning - 3. Viljesgjerninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
291’
skal en og frem vil en. Å tale om ulike sterk vilje i de to
tilfeller lar sig bare forsvare i den mening, at følelsen i det
ene tilfelle opfattes som mere enerådende, og at opmerksomheten
utpeker formålet den ene gang mere uryggelig enn den ånnen
gang. Det tales stundom om en medfødt viljekraft. Det er
en fabel. Medfødt er en ulike porsjon med aktivitetsdrift, med
lyst og anlegg for å ta i, men ikke en ulike naturenergi hos
viljen. Viljen til å gjøre det en skal gjøre kan en øve op.
Den festner, eftersom en lærer å styre sine følelser og kon*
centrere sine tanker. Enhver er sin egen viljes smed. I en
viss mening kan det sies, enhver kan ville så sterkt som han
lyster.
Da viljen er i ordets fulle mening et medvitsfenomen, så har
viljespsykologien en speciel opgave i å analysere de tanker som
er med på viljesakten, de såkalte forhåndstanker. Det har da
endel å si, at viljesgjerningen frembyr ulike typer. Somme
ganger er den psykologisk bygget meget enkelt. Man oplever
en ytre irritasjon, eller noe rører sig invortes i en. En for*
nemmelse blir skapt eller en forestilling står frem, med en viss
verdi for ens følelser. Det vekker i ens sjel tanken på en be*
vegelse. Men med tanken er enda ikke bevegelsen realiseret.
Når skjer så denne bevegelsen? Gjerningen kommer i samme
stund som to forestillinger smelter ihop: Tanken på en be*
vegelse som skal gjøres, og tanken på den samme bevegelse
som noe alt gjort. Det siste blir et minnebillede om tidligere
gjerning og om hvordan den føltes. En ser f. eks. likesom for
sig billedet av ens egen bevegete hånd, og en setter sig selv
hen i den tilsvarende sjelstilstand. En har en levende fornem*
melse av, hvordan tilstanden hos en vil være, mens en gjør
tingen. Det er to tankelinjer. Når de møtes blir bevegelsen
løst ut \ Fra annet hold kan skyte op en motforestilling, en
tanke sterkere enn bevegeforestillingen. Den kan stanse hånden
og forpurre det hele. Men ellers er den her skildrete tanke*
sammensmeltning avgjørende. En innervasjon skjer, og viljes*
gjerningen blir virkeliggjort. En slags paralelforeteelse til en
fysikalsk energifrigjøring, noe i likhet med en overgang fra
spenkraft til levende kraft. Slik er formen for de simple viljes*
gjerninger. Man har da å gjøre med bare en eneste gjernings*
tanke, med ett motiv
Overfor denne viljesform står en mere inviklet type. Ved
den er det flere tilskyndinger tilstede; flere viljestilbøieligheter
1 Det psykologiske skjema for de såkalte ideomotoriske bevegelser blir
her virksomt; en bevegelse har før været ledsaget av en sanseiakttagelse;
disse to størrelser finner den tilsvarende nervøse forbindelse utglattet,
«banet», og når sansebilledet melder sig livfullt for sjelen, vil det ha en
tendens til å dra efter sig den tilsvarende motoriske innervasjon. Den så*
kalte echolali er et eksempel på det.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
