Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 4de kap. Driftslivet, vilje og gjerning - 3. Viljesgjerninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
292’
støter sammen og tevler om overtaket over sinnet. Vår sjel
hyser flere beveggrunner, flere motiver, og vi sporer spliden
mellem dem. Det blir til et spil, en kappestrid mellem skif*
tende målforestillinger, slik som hvert modent menneske kjenner
det så godt. En bølgende bevegelse av styretanker, somme
over, somme under de andre. Til ett motiv får overhånd og
trenger sig fremst. Det viljesprodukt som lages på sådan måte
er resultatet av et overlegg, et indre avgjør er truffet, en be*
slutning tatt. Den indre foregang ender typisk i en gjerning
også i slike tilfeller. Men nødvendig er det ikke. Det hender
at ingen innervasjon blir av. En gjør ikke noe. Hvorledes
kan det da ennu bli tale om en viljesakt?
Et forhold ved den åndelige konstitusjon hos det modnete
menneske får her betydning. For å utfolde sitt personlige liv
fritt og fullt utvikler det en egen begrepsmekanik, og i den
ingår som et karakteristisk ledd et system med stedfot tredende
forestillinger, varatanker. Noen gjerning blir det i somme til*
feller efter et viljesopgjør ikke av. Isteden kommer en dom.
I plassen for et muskelsammentrekk har man en tanke, en tanke
om noe som skal gjøres senere engang. Dette er den såkalte
indre eller åndelige viljesforeteelse, egentlig et rent tankeprodukt’.
Den ytre gjerning, en bevegeakt, blir efter dette ikke et uun*
værlig ledd i en viljesforeteelse, selv om grunskjemaet for
viljen går i den leiden. Men, kan man spørre, hvad skil er
det da på viljen og den skjære fantasi? På det må svares:
Ved hver viljesakt er det nødvendig at man tenker på et mål.
Men logisk forenet med begrepet mål er et av to ting: En
tenker sig, enten at en nærmer sig til målet, eller at målet
nærmer sig til en. Med fantasilivet i begjærets stund er det
derimot således: Det eier ikke det faste forhold til måltanken som
viljen har. Noen bevegelse av den her nevnte art er ikke
fremme i medvitet. Fantasien har en form, deri den ytrer sig
med sterk følelse og som kunde sammenlignes med viljes*
ytringen; det er ønsket. Et ønske er ikke en vilje. Men det
vilde være nøie det samme, om ikke formålstanken kom til
ved viljen2. Den avgjørende forskjel mellem å ville og ønske
ligger i dette: Det en vil, står for en som mål. Man kunde
istedetfor mål også si: inhold i en personlig virkning. I op*
1 Sett f. eks., at en tenker igjennem en opgave han vil løse. Alt ved
et sådant tilfelle av viljesgjerning er jo bare noe indre. Tanken går fra trin
til trin, til den har nådd målet. Og målet selv ligger ikke direkte i noe
som skal uttrykkes legemlig, det er noe rent logisk, en tankeverdi. Løs*
ningen kan skrives ned; den kan ytres i tall. Slikt er et atpå*tillegg til den
logiske ytelse, men hører ikke nødvendig med.
2 Man ønsker verdensfreden; man vil være rede for tilfelle av en krig.
Efter det siste inretter man sig sålenge. — Et menneske kan ønske å gå på
vannet. Men det er ikke noen som vil det. Derimot vil alle som løper
omkapp, nå målet så fort de kan.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
