Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vinternatt og andre fortellinger (1896) - Når man blir gammel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
68 Når man blir gammel
Så talte de litt sammen, pekte på forskjellige kanter og stevnet
så rett på der hvor Per og Kristian lå.
«Hei! er det folk her?» ropte den ene. Intet svar. Han gikk
noen skritt og lyste omkring til han snublet like i Per, som stønnet.
Han ropte tilbake:
«Jo, her ligger en mann. — Og her er en til også — en gutt-
unge! Men i Jøsses navn, hvordan er dere kommet her, midt på
svarte natten?»
Per så skjelvende op.
«Ja, enten dere er Furudøler eller ei, så får dere skåne en gam-
mel mann. Jeg skal ikke melde dere for fisketyveri.»
«Jo, vi er da Furudøler — men har dere gått vill?»
«Ja, vi skulde til seteren derover.»
«Å, og så har dere ikke funnet broen og er gått trett?»
«Det er nok så ja.»
«Ja, da får dere ta til takke hos oss til imorgen. Det er rådløst
å finne broen i dette mørke. Kom så op med dere. Vi har både
mat og drikke.»
En stund efter satt de alle godt om bålet, og snakket både om
løst og fast. Men Per fikk ikke riktig munnen på glid, Det var
noe han ikke var sikker på. Endelig vågde han sig forsiktig til:
«Dere skal vel slenge ut på oset en liten vadstump imorgen tid-
lig vel?»
«Fiske mener du! Nei, vi går da ikke så langt for å fiske. Vi
har bedre fiskevann nærmere. Nei, vi går og leter efter hester.»
Da mumlet Per mellem tennene:
«Stjeler ikke Furudølene fisk lenger heller! Å nei, det er forbi
med allting!»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
