Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vinternatt og andre fortellinger (1896) - Mari Smehaugen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MARI SMEHAUGEN
Mari Smehaugen som ellers ikke var noen forknytt kjerring, skalv
riktig i dag, da hun mer stillferdig enn ellers kom inn og satte sig
bort til peisen i kjøkkenet på Opsal.
Mannen hennes var død i vår og hadde bare efterlatt henne tre
unger og en høstbær ku.
Men, gud bære — kua hadde ikke kastet noe av sig i sommer,
så det hadde vært å ty til andres hjelp, og Opsalen hadde vært
mer enn snild — det meste hun hadde levd av, det hadde hun rett
og riktig fått av ham, hun kunde ikke si annet, og han hadde gitt
henne henstand med det alt sammen, så det var løpt op — ja,
hun visste rett selv ikke riktig hvor meget det var — og ikke
hadde han krevd henne heller, og aldri sagt nei, når hun bad om
et mjølpund eller to, hun kunde ikke si det, når hun skulde si
sant — og han gjorde det visst ikke herefter heller. Men hun
hadde nu fått skjelven i sig, for det var noe annet som var meget
verre.
For åtte dager siden var Opsalen kommet ruslende forbi Sme-
haugen — hun holdt enda på og karet sammen litt hå utenfor
fjøset —, og Blidros stod tjoret, tykk og god og mett like ved
gjerdet.
Han hadde stanset, sagt gudag, lagt begge armene over gjerdet
og var blitt stående en stund uten å si noe mer og se så rart på
Blidros, som løftet hodet og så på ham igjen, stakkar, og så hadde
han plutselig sagt:
«Du får sende kua di på utstillingen nu om fjorten dager, Mari,
så får den premie.»
Hun hadde riktig fått en styng under bringen med det samme;
vel hadde hun aldri vært på utstilling, men så meget visste hun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
