Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fyrabendsarbeide (1921) - Kunnskapens tre på vers
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kunnskapens tre på vers 109
vel så godt, og somme tider kunde han også gjøre noe av sig selv
som dengang med kunnskapens tre og senere med teologens hatt
som blev innledningen til så meget. Det var absolutt godt forhold
mellem ham og de andre, om det enn var stilltiende og hverken
gav sig synlig eller hørlig uttrykk. Halvdan Helle som hadde vært
den opfinnsomste i å hviske galt, la endog tydelig for dagen at Ola
ikke var ham likegyldig.
Det var nu ingen som riktig fattet hvordan Ola Puff hadde kun-
net passere nåleøiet sammen med de andre kameler — nå han
genertes ikke av kløven, sa Ellingsen, og kom iallfall ned på knærne
— men det var virkelig så, hvor ubegripelig det var —, de kjente
jo ikke til at overlærer Klem hadde greid også det, å få Halvdan
og Ola til i all hemmelighet å sitte og repetere til eksamen sam-
men i bakværelset nede hos ham, — det var nu heller ingen annen
enn han som kunde funnet på slikt. Og en forandring var det
foregått med Ola, han fant sig virkelig ofte i å la sig eksa-
minere på skikkelig måte og svare uten at det blev moro av
det, især i gamle Klems timer, og da svarte han slett ikke så rent
bort i veggen; nu, kanskje kom dette av at han var blitt eldre; men
rimeligvis var det Halvdan som hvisket riktig, for nu da de rykket
inn i sitt gamle værelse ved kunnskapens tre, var Ola og Halvdan
flyttet sammen på samme pult nærmest vinduet, og det så ut som
de hadde ett og annet sig imellem.
Tiden slepte sig fremover mot jul, — det var slett ikke den stas
de hadde tenkt ved å være i gymnasiet, — og moroen blev borte
efter at Ola Puff var blitt karrigere med å gi anledning, selv læ-
rerne syntes å savne de forrige timene. En gang imellem — det var
når høringen for truende nærmet sig Halvdan og han var mer enn
uforberedt — trakk Ola dog plutselig likesom med vilje opmerk-
somheten hen på sig, og lærerne grep anledningen, kalte straks på
ham, og det blev en ufarlig time i gammel stil.
Ennu hadde ingen så meget som tenkt på det ensomme kunn-
skapens tre, — det dukket bare frem som et tåket minne da den
gamle religionslærer ved nyttår holdt sin avskjedstale.
Og så kom den annen omstendighet som tilsynelatende måtte
være likeså likegyldig for kunnskapstreets fremtid som den at klas-
sen var rykket op, — om den enn vakte litt større interesse i Øie-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
