- Project Runeberg -  Samlede verker / III /
160

(1943) [MARC] Author: Hans Aanrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jo-karene i Skarvangen (1923) - III. Huldresvarten

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

160 Jo-karene i Skarvangen

vel var ute, blev den stående, været litt mot solen, stakk så mulen
bort til ham som holdt i grimen — det var nok Ola Li selv — og
vilde tydelig bare at han skulde kjæle for den og klø den mellem
hornene. Det gjorde han, og snakket vel med den, og da han så
tok til å dra i grimen og vilde den skulde gå, så gikk den godvillig
med hele gården rundt en gang, de trengte slett ikke å nytte det
tauget de hadde bundet om den ene framfoten på den og som to
mann holdt i bakenfor for å felle den overende om den gjorde sig
for sterk. De gikk en rundgang til og nu helt ut på veien, den gikk
like rolig. Men nu syntes den nok også det kunde være nok, da de
kom tilbake i tunet stimet den like på fjøsdøren, og inn så fort at
Ola Li blev stående igjen nesten flatklemt i fjøsdøren, — den var
ikke bred nok til begge på en gang, Ola Li var tykk han også.

Jokarene blev stående ennu en stund; men det var nu ikke vente-
lig at de fikk se mer, — fra de andre gårder var det, det visste de,
bare ungfe som skulde ut.

Da sa Storjo, han tenkte på storoksen på Li:

«Han var ikke av det slaget at det trengtes stålkast over ham.»

«Han var ikke av huldreto,» sa Veslejo, og det var nok samme
meningen.

Så fikk Storjo det travelt, han trippet på stedet så det skraklet
i hæljernene.

«Hvad mener du,» sa han.

«Jeg mener som du, at vi får ta ham et raspan før mor og Kari
kommer ut.»

Så langet de bortover mot fjøset... å jo, det var visst at de hadde
noe viktig for sig Jokarene idag. Og det var intet mindre enn at de
for første gang skulde ut av grenden sammen, de skulde på fésam-
ling ute i selve Storbygden, og de skulde ikke komme riktig tom-
hendt heller.

Det var nu fire år de hadde vært i hop Jokarene i Skarvangen.
I førstningen hadde det nok gått litt stølt for Storjo å venne sig til
det nye som fulgte med Berit og ungene, men litt om senn var det
blitt til det at han ikke tok sig noe til, som ikke Veslejo var med
om. Og det var alltid særlig viktig, eller rettere bare det viktige
Jokarene tok sig for. Det var nok så at Berit og Veslekari for med
sitt de også, men det var nu mest bare det stell som hørte dagen og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:34:23 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aanrud/3/0166.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free