Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jo-karene i Skarvangen (1923) - VII. Hulderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JANG EE DES TD DN,
Jo-karene i Skarvangen 211
begynte å dimme på synet ved tyrispiken, han satt bare og lyste
og lyttet og snakket fremi; men om søndagene oppe i Skarvangen
der var det han som leste, og da fikk også Berit og Veslekari høre.
Ellers gikk vinteren som før, og om våren var Jo igjen på omgangs-
skolen.
Den sommeren kom Gråstenen tidlig, straks det var blitt grønt.
Og nu for han enda videre, var helt over i baklien på andre siden
av elven og langt inn i fjellene, og Jo-karene vilde han oftest ha
med når de hadde stunder, og det fikk de for han var så utrolig
til å hjelpe dem på åker og eng, ja tok sig endog til å grave veiter
ut av myren der bak rabben, så den kunde bli tørr og lagt under
Grasvoren og han Bygvir, han vilde bli venner med dem han også,
sa han. Og han lærte op Veslejo til å skjønne sig på gress og blom-
ster og samle til ham. Og i dette kom også Jørn Høgtop med.
Gråstenen var også kommet til Høgtop og hadde talt meget med de
gamle der og spurt dem ut, og de var kommet særs godt overens,
det var endog blitt til det at de tok til å omgåes og gå på gjesteri
til hverandre alle sammen fra Høgtop og Skarvangen. Men da blev
det liten bruk for møtene ved Jonsokfuruen — jo de møttes alle
og brente stort bål og holdt gjestebud der Jonsokkvelden —, men
ellers kom Jørn helst helt frem til Skarvangen, det kvittet ham
det samme om han gikk den vesle stubben, sa han; og han kom
ikke sjeldnere for det, han kom ofte. Og da skulde han jo være
med de andre; men når det bar for langt bort kom han støtt til å
hugse på at det var et eller annet som Berit og Veslekari trengte
hjelp til, han vilde åpenbart helst være nær Skarvangen, Jørn.
Så gikk sommeren. Ut på høsten sa Gråstenen at nu var han
venner med Grasvoren og Bygvir og dem alle, han trodde visst han
aldri kom til å trives annet steds mer. Fikk han lov, vilde han
bygge sig hus der, han hadde fålt et nedlagt seterbol inne i fjellet,
med hus som riktig høvde for ham når han flyttet dem hit.
Jo det var de alle tilfreds med, og så gikk vinteren igjen med
det vanlige, bare at Jo-karene nu måtte være med og passe på at
husene på seteren blev tatt riktig ned og hver stokk merket, så den
kunde finnes igjen og settes der den skulde, og likeså at det blev
kjørt riktig frem og lagt i hauger en for hver vegg. Og nu var
våren kommet, de kunde hver dag vente Gråstenen og tømmer-
mennene, for de hadde også tinget tømmermenn så husene kunde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
