- Project Runeberg -  Adam Bede /
325

(1910) [MARC] Author: George Eliot Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden bok - XXXI. Mrs. Poyser «snakker ut» - XXXII. Nærmere maalet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SJ

«Jeg sturer heller ikke,» sa Martin Poyser, reiste
sig fra sin trekantede stol og gik langsomt mot døren,
«men det vilde bli tungt at forlate det gamle sted og
det sogn, hvor jeg er født og baaret og far før mig.
Røtterne blev vel igjen, kan jeg tænke.»

Kapitel XXXII.
Nærmere maalet.

Byggen var kommet i hus og hver farm holdt
sit høstgilde uten at vente paa den triste, sorte bønne-
indhøstning. Æpler og nøtter var samlet ind, lugten
av myse var forsvundet fra gaardene og lugten av
bryg var kommet i stedet. Mikkelsmes var kommet med
sine blaarøde plommer, sine lyserøde tusenfryd og sin
flyttedag for tjenere, men skjønt Mikkelsmes var kom-
met, hadde mr. Thurle, den forønskede forpagter, ikke
vist sig. Den gamle squire var allikevel blit nødt til
at ta en bestyrer. Men over to prestegjeld var det fløiet
paa rygtets vinger, at naar squiren ikke var kommet
længer med sine anslag, var det fordi Poysers ikke
hadde villet la sig «trakke paa». Hvor man kom citer-
tes mrs. Poysers uttalelser med begeistring og tapte
intet paa gjentagelserne. Mr. Irwine hørte om det over-
alt, undtagen paa herregaarden. Men eftersom han med
sin merkværdige takt gjennem alle disse aar hadde und-
gaat enhver scene med mr. Donnithorne, kunde han nu
ikke faa den fornøielse at le av den gamle herres neder-
lag sammen med andre end sin mor. Men hun erklærte,
at var hun bare rik, vilde hun tilstaa mrs. Poyser en
pension paa livstid, og hun vilde hun skulde inviteres
til prestegaarden, forat hun kunde faa høre beretningen
av hendes egne læber.

«Nei, mor,» sa presten, «det var dog en noget uregel-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Apr 13 02:51:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/adambede/0331.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free