- Project Runeberg -  Adam Bede /
440

(1910) [MARC] Author: George Eliot Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden bok - XLV. Forfærdelige timer

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 440 —

Da disse sorgfulde øine mødtes — da Hetty og Adam
saa paa hinanden — da følte ogsaa hun forandringen i
ham, og det var som om der gik en ny angst gjennem
hende. Det var første gang hun saa et menneske hvis
ansigt syntes at gjenspeile forandringen i hendes eget.
Adam var et nyt billede paa det forfærdelige som var
sket og det forfærdelige som nu var. Hun kom til at
skjælve endnu mere, mens hun saa paa ham.

«Tal til ham, Hetty,» sa Dinah, «si ham, hvad der
ligger dig paa hjertet.»

Hetty adlød hende som et lite barn.

«Adam . . . jeg er saa bedrøvet for det : . . . jeg
har handlet saa ilde mot dig . . . vil du tilgi mig ...
før jeg dør.»

Der var noget som brast i Adams stemme: «Ja,
jeg tilgir dig, Hetty, jeg har tilgit dig for længe siden.»

For Adam hadde det været som om hans hjerne
maatte briste av dette forfærdelige, da han mødte
Hettys blik første gang. Men lyden av hendes stemme,
da hun sa disse angergivne ord, rørte ved en streng som
var mindre anspændt; der kom en lettelse for det som
holdt paa at bli uutholdelig, og taarerne kom — han
hadde ingen taarer hat, siden dengang han hang om
Seths hals i sin hjemsøkelses første tid.

Hetty gjorde en uvilkaarlig bevægelse henimot ham.
Noget av den kjærlighet som altid før hadde omgit
hende, var atter kommet til hende. Hun slap ikke
Dinahs haand, men hun gik hen mot Adam:

«Adam, vil du kysse mig en eneste gang, endda jeg
har gjort saa meget galt?» sa hun frygtsomt.

Adam tok den lille avmagrede, hvite haand, hun
rakte henimot ham, og de gav hinanden det høitidelige,
uutsigelige kys paa dødens tærskel.

«Og si ham,» sa Hetty i en noget sterkere tone,
«si ham du . . . for der er ingen anden som kan si ham
det . . . at jeg gik efter ham og kunde ikke finde ham

. og jeg hadet ham og forbandet ham engang ....

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Apr 13 02:51:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/adambede/0446.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free