- Project Runeberg -  Adam Bede /
479

(1910) [MARC] Author: George Eliot Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden bok - L. Søndag morgen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 479 —

beth utaalmodig. «Men naar hun ikke vil ha dig, kunde
du gjerne unde din bror hende.»

Seth var saaret. «Mor,» så han i en bebreidende
tone, «saadant maa du ikke tro om mig. Jeg vilde nok
være like saa taknemmelig for at faa hende til søster
som du for at faa hende til datter. Jeg har ingen tanke
for mig selv længere i den sak; du skulde ikke si saadant
til mig en gang til.»

«Nei, nei, men da skulde du ikke plage mig og Si,
at det ikke er som jeg sier det er.»

«Men mor, du vilde gjøre uret mot Dinah, hvis du
sa dette til Adam. dJeg skjønner ikke der kan komme
noget godt ut av det; for Adam blir bare urolig, hvis
han ikke skulde ha det slik. Og det er jeg næsten sik-
ker paa.»

«Kom ikke og fortæl mig hvad du er sikker og
ikke sikker paa; dette er noget du ikke vet det mindste
om. Hvorfor er det at han altid skal bort til Poysers,
hvis det ikke er fordi han længter efter hende” Han
gaar der dobbelt saa ofte nu som før. Kanske vet han
ikke selv av hvor han længter. Han vet ikke av at
jeg har salt i suppen hans heller, men han merket det
fort nok, hvis det manglet. Aldrig falder han paa at
gifte sig, hvis ingen sætter ham paa det, og hvis du var
litt glad i din mor, saa gjorde du det, og lot hende ikke
reise fra mig, nu jeg kunde faa litt trøst og glæde før
I lægger mig under hvittjørnen hos min gamle mand.
Men du er som de andre. Var det noget som var mig
imot, saa vet jeg det blev fort nok gjort.»

Med disse ord reiste Lisbeth sig fra bænken og gik,
og Seth blev tilbake i stor indre uro for at hun skulde
si noget til Adam om Dinah. Han trøstet sig dog med
den tanke at Lisbeth efter Adams store sorg hadde været
meget forsigtig med at tale til ham om ting som angik
hans følelser, og at hun neppe nu vilde vove sig ind
paa det ømfindtligste av alle emner. Og selv om hun.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Apr 13 02:51:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/adambede/0485.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free