Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje delen. Ur aktivitetspedagogikens praktik - 1. Årsredogörelser - A. Årsredogörelser över skollivets hela organisation (typ B) - a) 1ste klasse. Av Dorothea Trætteberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Skollivets hela organisation 223
kunde nogen sanger som de ”sang” av full hals uten spor av
genanse, de kunde nogen leker og optrådte derfor fra første
stund som ledere for klassen. Et par piker som ikke hadde
gått i barnehave, var også ytterst freidige, ja, en av dem var
likefrem dominerende. De fleste av de forsiktige blev derfor
trukket med så klassen var helt fra begynnelsen av mildest
talt livlig.
Situasjonspedagogiske forutsetninger for en organisert
undervisning.
Ca. en ukes tid før skolen begynte, hadde jeg gått i gang
med å samle sammen ansporingsmateriale for situasjoner med
helt fri virksomhet. Men det tok lengre tid enn jeg hadde
beregnet. Leren som skolen skulde skaffe, måtte jeg vente enda
meget lengre på. For allikevel snarest mulig å skaffe en
situasjon som under lekende beskeftigelse fra barnas side vilde
gi mig et gløtt inn i klassens arbeidsmåte, de forskjellige barns
evne til å håndtere saks og papir, deres ordenssans m. m., blev
det satt i gang utklipning av avisbilleder, Muligens kunde det
også i denne forbindelse by sig et naturlig utgangspunkt for
planbestemt arbeide.
Enhver som husker fra sin egen barndomstid med hvilken
lidenskap slik avisklipning blev drevet i en viss periode, vil
forstå at barna frydet sig over klipningen. Ivrig kom de og
viste frem billedene. Gunvor hadde sammen med sine billeder
klippet ut et par store bokstaver, men hun visste ikke hvad det
var. De blev da vist frem for klassen med spørsmål om nogen
andre hadde greie på det. Reidun meldte sig straks og fortalte
at hun kunde lese. Hun fant nu sine forbokstaver og klipte dem
ut, og dette smittet så 4 å 5 stykker fant forbokstaven i
fornavnet sitt. Av disse kunde også Ingeborg lese uten at hun fortalte
noget om det. (Det kom senere frem under de frie situasjoner.)
De andre kjente bare den første bokstaven i navnet sitt. Ved
timens slutt hadde Reidun klippet og lagt hele fornavnet sitt.
Efter dette var det sannsynlig at det vilde vise sig fruktbart
å gå ut fra barnas navn under det første arbeide med
morsmålsundervisningen, derfor fikk hver pike den neste dag et kort
med navnet sitt på, skrevet med store trykkbokstaver. De fikk
vite hvad det stod på kortet og fikk prøve å tegne det av. Alle
klarte forbokstaven sin. Så blev de opfordret til efter tur å
”lese” navnet sitt langsomt og tydelig. Vi stanset ved et navn
som begynte med M og lyttet den ut av navnet. Så lyttet de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
