Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje delen. Ur aktivitetspedagogikens praktik - 1. Årsredogörelser - A. Årsredogörelser över skollivets hela organisation (typ B) - a) 1ste klasse. Av Dorothea Trætteberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Skollivets hela organisaltion 225
en studiereise, billedbøker fra Deichmanske bibliotek,
tegnesaker, gråpapir, kulørt papir og sakser, silkepapirfletter, esker med
regnemateriell, bokstavkasser og bokstavvesker.
Tilsynslærerinnen og håndarbeidslærerinnen ved skolen var så snilde å bistå
med notater.
Med det samme klassen kom inn av døren og fikk se denne
”utstillingen”, sa Berit strålende og pekte på vevstolene: ”Å,
frøken, sån’t nydelig fuglebur!” En av de andre pikene hvis
søster hadde en liten vevstol, fortalte henne hvad det var. Da
de fikk vite at de kunde få velge akkurat hvad de vilde gjøre
denne timen, pilte Berit øieblikkelig bort og sikret sig en av
vevstolene. Hun betraktet veven opmerksomt, men skjønte ikke
hvordan hun skulde bære sig ad, og begynte derfor å legge
tråden rundt og rundt renningen. Da hun så at dette ikke gikk,
lekte hun litt. Hun opdaget trøen og prøvde å bevege den. Hun
stillet vevstolen bak frem og beveget trøen op og ned. Det så
ut som om hun søkte å få vevstolen til å veve. Hun satt og
spekulerte. Så snudde hun igjen vevstolen og beveget
undersøkende trøen. Hun holdt på lenge, ivrig og prøvde. Nu førte
hun skyttelen frem og tilbake, men snart over, snart under
renningen (ikke gjennem skillet). Trådene lå i pen orden med
jevn avstand. Hun viste ivrig frem resultatet, men gav
allikevel inntrykk av at hun ikke syntes hun hadde løst
vanskeligheten helt. Hun bad ikke om hjelp, men opgav vevstolen. Idet
hun hentet lyst, mønstret musselin og sysaker, sa hun: ”Det er
morsomt dette!” Hun klippet og sydde ”dukkeforklæ”.
Neste gang var hun som en vind avsted og knep en vevstol
igjen. Bjørg Lise som satt ved siden av henne, bad om å få
den. Det blev et lite nappetak, men Berit gav sig til slutt og
tok glanspapir og begynte på en duk (?). Hun tittet
lengselsfullt på Bjørg Lise, som imidlertid hadde bedt om hjelp og nu
satt og vevet med friskt, rødt ullgarn (renning: ubleket bomull).
Berit gikk bort til henne og så. Bjørg Lise forklarte: ”Frøken
lærte mig. Det er lett.” Hun slo: hele tiden tråden inn fra
samme kant så det blev liggende løse tråder. Hun fikk vite
hvordan hun skulde rette det, og nu vevet hun raskt riktig,
en stripe løst og en stripe fast. Denne ”feil” blev hun
opmerksom på og gjorde en bemerkning om at farven blev forskjellig.
Nu begynte hun bevisst å eksperimentere sig frem og fikk på
denne måte sterkere og svakere røde striper i veven eftersom
hun gjorde innslaget fastere eller løsere. Berit hadde av og til
sett på henne, og da neste frie situasjon kom, 9 dager efter
første gang hun hadde veven, var hun som et lyn borte og
15. — Aktivitetsbedagogik.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
