Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje delen. Ur aktivitetspedagogikens praktik - 1. Årsredogörelser - A. Årsredogörelser över skollivets hela organisation (typ B) - a) 1ste klasse. Av Dorothea Trætteberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
228 Arsredogörelser
et godt lager av de broket mønstrede dukkelapper og gjemte dem
i rummet sitt da de skjønte at de fritt fikk lov å forsyne sig.
Et par av dem viste meget god smak. De hadde fått samlet sig
det vakreste utvalg som fantes i hele esken. De fikk da høre
en fortelling om nogen barn som hadde fått lov å forsyne sig
selv, og somme av dem tok så meget at det ikke blev igjen noget
til de andre. Eksemplet med lappene blev selvfølgelig ikke
benyttet for ikke å gi det som blev fortalt for tydelig adresse. Litt
efter kom et par av pikene stillferdig og leverte sine lapper, idet
de sa: ”Frøken, jeg har ikke bruk for alle de der.” De blev
lagt i esken igjen med en bemerkning om at de skulde få forsyne
sig igjen med alt det de trengte neste gang. ”Ja, men frøken”,
sa en av dem som ikke hadde utlevert sine lapper, ”da kan det
hende at de andre tar dem”. Dette gav anledning til samtale om
også å unde andre noget med sig. Det blev absolutt ikke stillet
noget krav om at lappene skulde utleveres, men litt efter litt har
vel også de andre følt at det vilde være det mest kameratslige
å gjøre det, for i løpet av et par dager var lagrene vandret
tilbake til esken.
Det avgjort fruktbare ved de frie situasjoner gav løfter om
ved hjelp av dem å nå udmerkede resultater for skolearbeidet
i det hele, i årenes løp. Men da blev forutsetningene for hele
forsøksarbeidet plutselig endret ved at det i november måned
fra skolemyndighetene kom et påbud om at alle forsøksklasser
over hele byen skulde sammenlignes med parallellklassene ved
årets utgang. Arbeidet med å nå de planbestemte og rent
tekniske mål som de fleste ganske naturlig først fester sig ved,
var dermed satt i høisetet, og de personlighetsutviklende
momenter fikk man ta med bare hvis det blev tid til det. Hvis
ikke vilde de nye forsøk komme helt i miskreditt hos
foreldrene og det store publikum. Til min store sorg følte jeg mig
tvunget til å innstille med de frie situasjoner da timetallet i
første klasse er knapt tilmålt for det planbestemte arbeide.
Flere ganger i tiden som fulgte, sa pikene: ”Frøken, skal vi
ikke ha sytime(!) igjen?” Et rørende eksempel på hvor stor
fryden ved disse timene hadde vært hos barna, var følgende
stillferdige lille bemerkning fra en av dem: ”Frøken, jeg hadde
tenkt at vi snart kunde få en slik ’belønningstime’ igjen.” Jeg
stusset og så litt spørrende på henne, og hun føiet da til: ”Du
vet en slik time da vi syr.” Jeg bestemte mig derfor til å
erstatte dem tapet så vidt det stod i min makt ved å sette inn
manuelt arbeide over alt hvor jeg turde våge det (alt slikt ar-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
