Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje delen. Ur aktivitetspedagogikens praktik - 1. Årsredogörelser - A. Årsredogörelser över skollivets hela organisation (typ B) - a) 1ste klasse. Av Dorothea Trætteberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
232 Årsredogörelser
Planen blev fulgt med modifikasjoner som blev diktert av
barnas fri initiativ.
En fellessituasjon drev elevene til å stille hgiere mål.
Det var ikke bare de flinke piker som drev denne
høitlesning, men hele klassen blev revet med. De mindre flinke fikk
likeså vel sin chance når de bad om det. Det var stor forskjell
på pikenes evne til å få klassen til å lytte, og barna blev ved
dette snart klar over at man må lese uttrykksfullt og med god
artikulasjon for å fortjene opmerksomhet.
De viste den samme lyst til praktisk å utnytte sin
skriveferdighet. Så snart de følte sig friere for hemningen med å mestre
de aller første tekniske vanskeligheter, lød det oftere og oftere:
”Frøken, jeg vet noget morsomt jeg vil legge (skrive)!” Det
hendte da ofte at de enkelte piker støtte på vanskeligheter og
måtte ha hjelp til å få dem løst lenge før det gikk an å ta disse
vanskeligheter op til behandling med hele klassen. Når så
klassen var kommet efter (vi fulgte her abc-ens trinvise
opbygning), var det en stor fordel at nogen av pikene hadde hatt
praktisk bruk for å løse vanskelighetene før. Bemerkninger
som: ”Å frøken, det lærte jeg før jul!” Eller: ”Det hadde jeg
bruk for da jeg la noget morsomt om mig og Jan (en liten
bror) !”, gav det hele en større aktualitet også for hele klassen.
På den fornøieligste måte viste Karin B. denne sin praktiske
bruk av skriveferdigheten like efter jul en dag hun var borte
av skolen. Jeg spurte hennes gode veninde Astrid om hun
visste hvad som var i veien. ”Hun så hun hadde vondt i
hodet”, svarte Astrid med et litt underlig tonefall. Jeg bestemte
mig derfor til å undersøke hvordan det hang sammen og gikk
på besøk i hjemmet. Fru B. fortalte da følgende: Karin hadde
vært blek og hadde sett dårlig ut om morgenen, klaget over
hodepine og vilde ikke spise. Fru B. hadde en mistanke om
at hun var redd for å gå til tannlægen, men lot henne være
hjemme både fra tannlæge og skole da hun virkelig så dårlig
ut. Da hun kviknet betydelig til utover dagen, fikk hun gå ut
en liten stund, men skrek da hun skulde inn igjen. Fru B. lot
det da skinne igjennem at sykdommen kanskje ikke hadde vært
så alvorlig. Karin lot meget fornærmet, men hennes dårlige
samvittighet fikk henne til å forfatte følgende forsvarsskrift
som hun adresserte til mig: ”frøken jæi er lit dåli lit hodepine
og abestilt time hos tannlege å så frøken jæi kune ike kåme til
skolen.” I tiden like efter dette forekom mange eksempler på at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
