Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje delen. Ur aktivitetspedagogikens praktik - 1. Årsredogörelser - B. Års-redegjørelse over et aktivitetspedagogisk forsøk i et emne: Geografi (type C) 6te klasse. Av Dorothea Trætteberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Et aktiviitetspedagogisk forsøk 281
var nok dommen også berettiget, om den enn efter min mening
var for streng.
Flertallet i klassen var stemt for å vende tilbake til den
gamle ordning med lekser. Jeg sa da: ”La oss undersgke hvad
som er årsak til at resultatet ikke er blitt så godt som dere
gjerne vilde og se om vi ikke kunde dra nytte av feilene som
er gjort.” Det viste sig under diskusjonen at de fleste hadde
slgifet hjemmearbeide da de ikke hadde leksepresset over sig,
og de innså klart at da kunde de ikke rekke så meget som når
de arbeidet hjemme. De var også blitt klar over hvor meget
vanskeligere det er å planlegge arbeidet selv enn å ha en annen
til å gjøre det for sig, ja, at flertallet i klassen ikke kunde gjøre
det helt alene slik at resultatet blev godt: ”Det er meget bedre
når du gjør det, frøken”. — ” Ja, men dere kan ikke alltid i livet
ha en frøken til å planlegge for dere. Nu må klassen prøve
sammen å legge en god plan så kanskje dere næste gang kan
klare dere helt alene.” De var enige om at en ledelse av en eller
annen sort måtte de ha, og så blev det til at de valgte sig
gruppeledere. Det blev føiet til på stemmesedlene hvorfor de
ønsket sig vedkommende som gruppeleder. De fleste angav som
grunn at hun var så flink, to-tre stykker at hun var så nøie, en
svakt begavet pike at hun var så tålmodig, en begavet men
makelig pike at hun lærte leksene godt uten å strilese, og at hun
var vennlig. Det var interessant å se at fire av de piker som
ifølge mine notater hadde evnet å utføre et godt selvstendig
arbeide, blev utpekt av klassen til ledere. Flere hadde ikke
klassen valgt. Jeg utpekte derfor resten, nemlig tre til forat
gruppene ikke skulde bli for store. Det blev enda grupper på fire
og fem i en klasse på 33. To av de lederne jeg hadde pekt ut
var begavede, men dovne piker. Mitt håp var at opgaven som
leder skulde virke stimulerende på dem, og for den enes
vedkommende slog det nokså fort til, mens. den annen hele tiden
trengte påminnelser utenfra.
Da selve arbeidet skulde planlegges, uttrykte barna ønske
om å få vite hvor meget tid de hadde til sin rådighet. Da de
hadde regnet ut hvor mange timer det blev, delte de
stoffmengden op i passende avsnitt og fordelte det på timeantallet.
Et forslag fra en av barna om at lederne skulde kontrollere
arbeidet ved hjelp av opgaver som skulde besvares skriftlig
av gruppene, vakte begeistring. Det var tydelig at lederne var
opsatt på å få dette til å gå bra. De følgende timer blev det
arbeidet ivrig. Barna forberedte sig hjemme i det avsnitt
de visste de vilde få opgaver i av lederne i næste time. Le-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
