Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje delen. Ur aktivitetspedagogikens praktik - 1. Årsredogörelser - B. Års-redegjørelse over et aktivitetspedagogisk forsøk i et emne: Geografi (type C) 6te klasse. Av Dorothea Trætteberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
282 Årsredogörelser
derne rettet samvittighetsfullt besvarelsene og leverte dem inn
til mig. En leder leverte på eget initiativ sammen med
gruppens besvarelser en liten karakteristikk av hver pikes arbeide.
Da vi kom til avsnittet om de enkelte landsdeler, sa en av
lederne at hun syntes at den arbeidsform de hittil hadde brukt
ikke passet så godt for denne del av stoffet. Jeg antyder
foredrag som en passende form for arbeide med dette avsnitt. En
av pikene innvender at da blir visstnok enkelte ting lært godt,
men vi har ikke kontroll over resten. En av de andre sier da
at man kan kontrollere i form av lek: Klassen eksaminerer en
pike inntil hun står fast. Da får den som har satt henne fast,
ta hennes plass. Dette er pikene begeistret for. De føler at
samvittighetsspørsmålet med kontrollen er tilfredsstillende løst og
går uten videre over til å dele ut foredragsemner som de henter
fra læreboken. Fordi flere har lyst på samme emne, foreslår en
at de kan trekke lodd, og dermed er den vanskelighet løst. Så
gjelder det å skaffe stoff, og nu kommer bokhyllen i flittig bruk.
I begynnelsen trenger de adskillig hjelp, men litt efter litt blir
de mere og mere selvhjulpne. Under arbeidet finner et par av
gruppene ut at de vil dele foredraget mellem et par av gruppenes
medlemmer. Pikene får opgitt hvor lang tid hver får til å
fremføre sitt foredrag og får det råd å prøvekjøre og så skjære bort
ting som er mindre viktige hvis det er for langt. Vi inviterer
overlæreren og tilsynslærerinnen til å høre på. Alle hadde denne
første gang lært foredragene godt, så ingen behøvde å titte i
papirene. Foredragene var fellesarbeider i alle gruppene. Men
det var interessant å legge merke til hvordan enkelte ledere
meget klokt forstod å fordele arbeidet likelig, mens andre gjorde
brorparten av arbeidet selv, så det blev for lite på de andre.
Hver gruppe fikk en bok hvor foredragene efterhvert blev ført
inn av dem som ikke hadde annet arbeide. Dagen efter hadde
vi en samtale om hvordan man skulde få igang godt samarbeide
i en gruppe.
Til næste foredragsserie hadde vi innbudt parallellklassen.
Denne gang var det flere av foredragsholderne som stod med
nesen nede i papiret og famlet, da de skulde peke på kartet.
Det gav anledning til en samtale efterpå om hvordan en må
innrette sig for å få tilhørerne interessert. Vi kom da også inn
på hvad man bør ta med og hvad man helst bør utelate forat
ikke foredraget skal bli kjedelig. De fikk også det råd å trene
litt oppe ved kartet på forhånd. Næste gang gikk det meget
bedre. Selvfølgelig var det fremdeles stor forskjell på foredrags-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
