Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje delen. Ur aktivitetspedagogikens praktik - 1. Årsredogörelser - B. Års-redegjørelse over et aktivitetspedagogisk forsøk i et emne: Geografi (type C) 6te klasse. Av Dorothea Trætteberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Et aktivitetspedagogisk forsøk 283
holderne, men ikke alle har fått det samme pund å rutte med,
og selv de svakt begavede gjorde det, til dem å være,
forbausende bra. De fikk jo hjelp av de flinke kamerater gjennem
samarbeide og hadde derfor ikke følelsen av å stå så svært
tilbake for dem. Kameraterne gledet sig også på deres vegne
og anerkjente dem i fullt mål.
Eksaminasjonsleken blev til å begynne med ikke så
morsom fordi pikene hadde lagt hovedarbeidet på å lage
spørsmålslister og ikke hadde forberedt sig så godt på å møte
spørsmålene. De fikk heller ikke satt farten op så leken gikk med
det rette liv. I kritikken efterpå blir dette påpekt, og de får
det råd å trene gruppevis. Næste gang er de meget bedre
forberedt til å møte spørsmålene, men farten er enda for liten til
at de kan ha nogen riktig fornøielse av det. De har ikke fått
øiene ordentligt op for ”sporten” i leken enda.
Næste gang foreslog jeg å gjøre den forandring å la
klassen få chansen til å besvare spørsmål når eksaminanden stod
fast. Ved det blev spenningen almindeligere og deltagelsen
livligere. Farten var nu også blitt upåklagelig. Spørsmålene
fulgte slag i slag, og mange flere av pikene greide å holde stillingen
en stund, så endelig så det ut til at de allikevel skulde få
fornøielse av leken.
På dette tidspunkt, omkring 1ste november, reiste jeg til
Sverige og var borte vel en måned. Da jeg kom tilbake, sa
pikene at de hadde drevet med spørsmålsleken også under mitt
fravær, men at de ikke syntes at den var så morsom. Men
derimot en skriftlig kontrollprøve som jeg gav dem med det
samme jeg kom hjem, syntes de det var en fryd å underkaste sig.
Resultatet var også forbløffende godt i sammenligning med
prøven i august. På spørsmålet hvorfor de likte prøven så godt,
svarte de: ”Det var så morsomt å svare på spørsmålene fordi
vi kunde dem så godt.” En noget svakt begavet pike sa: ”Jeg
synes det er morsommere å få skriftlige spørsmål.” —
”Hvorfor det?” — ”Jeg får sitte ifred.” — ”Hvad er grunnen til at
dere greide denne prøven så meget bedre enn den tidlig i høst?”
Svarene viste at pikene var fullt på det rene med at nettop
spørsmålsleken hadde vært en udmerket skoling selv om de
mens den stod på, hadde følt den som ubehag. Sluttsatsen vi
trakk ut av det var: Uten strev intet godt resultat og heller
ikke nogen glede over resultatet.
Efter jul la klassen arbeidet på Norges næringsveier. Dette
arbeide artet sig noget anderledes enn arbeidet i høstterminen,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
