Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
285
være hos det igjen. Mørket skal flykte, angst og
redsel skal slettes ut — hun skal komme dem nær
igjen, barnene og alle mennesker — våge å åpne
avisene igjen — se folk i øinene igjen — gå derute
uten å frykte!
Korte sekunder. Men tankene streifer ikke
sønnen. Hun er den angrepne — selvet i henne
flammer — på ny er hun alene med fienden, som-
krever sin rett. Du eller jeg! Du og ditt folk eller jeg
og mitt! Det er det, vi kjemper om. Som fra
hele hennes vesen slynger ordene sig frem i
henne. —
Hun har stått støttet med albuen mot benken. Så
ser hun igjen det, som er der: papiret og koppen
med drikken. Hun samler alle de små papirbetene,
krøller dem sammen og putter dem inn i ovnen. Så
løfter hun koppen med begge hendene og bærer
den med sig.
Alv sover. Hun har ikke ventet det; og hun
stanser innved den låve sengen og blir rådvill. Han
ligger på ryggen, med hodet litt til siden og haken
inn mot halsen. Pusten er liten og svak; så dypt
er han borte. Men det er bare å skyve hånden inn
under nakken hans, løfte hodet op, tale til ham og
gi ham å drikke ... Da kjenner hun at hun ikke
kan det — Det er, som smelter kraften i hele
legemet hennes foran denne stille, dype søvn; det
tynne, bleke ansiktet har slik fred, hendene har fait
til ro —- han har det godt, han har fått lukke de
flakkende øinene. —
Hun ryster på hendene, da hun setter koppen fra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
