- Project Runeberg -  Antiquarisk tidsskrift / udg. af det Kongelige nordiske oldskrift-selskab / 1849-1851 /
196

(1845-1864)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

196

FÆRØISKE FOLKESAGN.

hann hevir gloymt knivin i båtinum; hann répar til teirra: hvasst vid
lærid stendur eftir. Huldumådurin treiv um knivin og blåkadi hann
eftir honum, men hann kom ikki å hann. Huldumådurin ropadi tå:
bannadur verdi tå, eydnumådur ert tå. Teir logda nå aflur frå landi,
og huldumadurin segdi nå: hundur vart tu, at tå ikki segdi mår takk
firi bålin. (Ikki er gott at nevna kniv, svord, oxi, ella annad tflikt vid
rottum navni, uttan at siga tåd vid ddrum ordum, (<hvassl” o. s. v.;
ei heldur eigir tå at veita buldumanni takkir firi nåkad, t<S hann ger
tår beina, ti hårvid fær hann kraft at gera tår illt.)

Sagnir, sum likjast hesari, ganga um ein mann å Strondum, og
annan å Eidi, sum bådir rédu åt vid huldubåti; Eidismådurin rédi alian
veturin vid honum.

Indhold. Vesten for Sandsbygd er et stort ho) dybt ned i
jorden, hvor en troldkvinde skal bo. En mand fra Sandsbygd gik engang
derned i hulen, og så kvinden stå og male guld på en kværn, og et
lidet barn sad inde hos hende og legede med en guldstok. Den gamle
kærling var blind; han gik sagte hen og tog af guldet, som ’hun malede;
hun sagde da: enten er det musen, som maler, eller tyven, som
stjæler, eller også er det galt fat med kværnen. Han gik da hen, tog
guldstokken fra barnet og slog det, så det gav sig til hårdt at græde. Nu
mærkede den gamle uråd, sprang op og famlede efter ham i hulen; men da
var han alt kommen op igen af hulen og red i gallop hjem med
guldet. Hun kaldte da på sin nabokone, fortalte hende om sin ulykke,
og bad hende hjælpe sig. Denne tog da til benene efter manden; hun
sprang tværs over indsøen, sporene efter hendes fødder ses hvert på
sin side af søen. Men han undslap hende, indtil han kom til
Volis-myre, der fik hun fat i hestens hale; han pidskede på hesten, så halen
gik itu, men idet han styrtede forover, kom han så langt, at han fik
kirken at se, og da kunde jættekvinden intet ondt gore ham, men
måtie vende tilbage. Endnu kan man høre ved hullet, hvorledes den
gamle blinde troldkvinde maler guldtet nede i dybet.

1 Klivum firi vestan Sandsbigd er eitt stort hol nidur i jordina,
sum kallast Éigfvrinar hol”; undir li byr ein gfvur. Tåd er sogn, at
mådur beiman åf Sandi f6r nidur i holid at finna givrina. Hon stéd
og mål guli å eini kvorn; eilt Iltid barn såt inni hjå henni og spaldi
vid eitt gullkelvi. Kellingin vår blind; mådurin for spåkliga åt
kvorn-ini og ték til sin åf gullinum, ld hon stdd og mol; hon hvorki så

XII. GIVRINAR HOL t SANDOY.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:38:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/antiqdk/18491851/0204.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free