- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
94

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

paafaldende maate at det saa ut som om han var blit
træt av mig. Al min tid har jeg klaret alene det som
kun angaar mig selv. Søvnløse nætter hadde jeg mange
av, men likeoverfor min principal og hans søn var jeg
jevn som ellers. Jeg hadde jo ogsaa en god samvittig-
het og haabet at de før eller senere maatte indse at de
hadde gjort mig uret. Kanske var de bange for at jeg
skulde komme og pukke paa rettigheter, hun kunde ha
indrømmet mig, og blev behagelig overrasket over at
intet saadant skedde. Hr. Leutenegger gjenfandt ogsaa
snart sin gode, faderlige tone, og Fritz begyndte efter-
haanden at omgaaes mig som før, om end med en
viss smilende nedladenhet.

Og det som nu skedde — hvordan skal jeg nu for-
klare Dem det. Det utviklet sig av intet — ialfald av
det uhaandgripelige, det ubestemmelige. I mine vaakne
nætter, da jeg laa og kjæmpet med mig selv, forekom
det mig at jeg maatte tale aapent med far og søn, at
jo længer jeg kom fra dem, desto længer blev ogsaa
avstanden mellem Sophie og mig. Men jeg hadde nu
faat en mægtig dæmper paa min vaagnende stolthet, en
forsvarlig dukkert for mine himmelstræbende forhaab-
ninger. Jeg var atter ingen — bare en drømmer som
var styrtet ned, en vingeskutt fugl, som folk syntes
synd paa, men for det meste var kjed av.

Det var forutanelser om hvad der skulde komme i
alt dette.

Det omtalte brev fra Sophie blev det eneste. Men
jeg fik flere hilsner gjennem hendes far og bror. De
fortalte mig om hvor meget hun oplevet, hvor mange
mennesker hun lærte at kjende, hvor mange nye steder
hun fik se. Snart begyndte de at tale om hendes hjem-
komst. Men før hun kom hjem, blev jeg anmodet om

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free