- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
110

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

mem LA ON ae

«Her bor dere virkelig vakkert,» sa hun, og saa sig
om. Da var de kommet paa høiden, og hele tiden
hadde de hat vanskelig for at snakke sammen.

Blochinger pekte omkring. «Der ser du stalden vor,
og jordene der er vore og vinbjerget, og skogen ogsaa.
Vi skal nok vise dig om.»

Christian gik litt efter. Han kunde ikke for at han
maatte se paa Meieli gang paa gang. Han maatte like
hende straks.

Han forstod faren. Og han glædet sig over at
denne unge pike skulde dra ind i huset. Han følte
det som der maatte følse meget godt med hende; men
allikevel — der var et tryk for brystet bestandig, en
eiendommelig og uforklarlig fornemmelse. De gik nu
sammen ind i huset og satte sig til det rike bord. Den
gamle pike bragte kaffen ind og stirret litt forundret paa
den gjest, husbonden hadde bragt med sig hjem. —
«Dette har Christian stelt til,» sa faren, idet de satte sig.
Han saa ikke paa sønnen, men stemmen røbet at han
var dypt rørt, og Meiseli saa op paa ham med et tak-
nemmelig blik.

De begyndte at spise. Mændene med den appetit,
som viser, at et festmaaltid er en sjeldenhet, Meieli der-
imot smuldret maten; det var tydelig at merke, at hun
sat i dype tanker. Efter en stunds forløp la Blochinger
sin haand paa hendes: «Ja nu ser du det — fint og for-
nemt har vi det ikke, men trivelig og hyggelig, som jeg
har fortalt dig. Og Christian er det let at komme utav
det med. Det skal du nok faa sande.» Meieli la kniv
og gaffel tilside og foldet begge hænder i fanget. «Det
er et deilig hjem,» sa hun langsomt og eftertænksomt;
«et deilig hjem, det føler jeg dobbelt, fordi jeg intet
hjem har hat selv. Og nu vil jeg med en gang si eder

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0110.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free