- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
111

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

prank NN er

begge, hvad jeg har sagt Dem, hr. Blochinger før: —
Jeg vet, at De byr mig en lykke, som ikke ofte bydes
en fattig pike som mig. De vet ogsaa, hr. Blochinger, at
jeg høiagter Dem og er Dem taknemmelig, og at der
ikke i verden er et menneske, jeg tryggere betror min
fremtid end Dem, men — men — De kommer til at
maatte ha taalmodighet med. mig for — — det jeg
kanske har tænkt mig som kjærlighet — det føler jeg ikke
for Dem. Ved Guds hjælp kan det komme senere. Vi
to, hr. Christian og jeg, vi skal nok komme utav det
med hinanden. Hvis De altsaa — — jeg vet De venter paa
min besked — vil ta mig paa den maate, jeg her sier
det, saa vil jeg gjerne bli og gjøre mig al mulig umak
for at De aldrig skal angre den stund, da De tok mig ind
i eders hus.» Hun hadde føiet sine ord vel, men maaten
hun sa det paa, gjorde, at ordene faldt langt jevnere og
inderligere, end man kan forstaa, naar man læser dem.
Læberne dirret mens hun talte, de store øine stirret al-
vorlig ret ut i stuen. Ogsaa hænderne skalv og Chri-
stian følte den største medlidenhet med hende, og fik
lyst til at klappe hende paa skulderen og si: «Ta det
bare rolig, du skal nok faa det godt hos far og mig.»

«Nu faar du ogsaa si et ord, Christian,» sa hans far
i dette øieblik.

Han blev rød og kunde ikke se nogen av de andre
i ansigtet, men han svarte: «Du vet jo far, at jeg glæ-
der mig». Blochinger strakte armen henover bordet og
grep hans haand, og de blev sittende slik en stund og
holdt hverandre i haanden tvers over bordet. Meieli
hadde sin glæde i dem, som de nu sat der og saa saa
ærlig og trofast paa hinanden, mens den hjerteligste hen-
givenhet lyste ut av deres blik. Det kom hende for, at
her var freden til huse for bestandig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free