- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 1. A - Blinde plet /
119-120

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

179,
sin tilbakekomst til Sverige 1799 atter som
universitetslærer i Upsala. Han utgav flere arbeider over Guineas
flora og har bl. a. (1823) utgit Linnés selvbiografi.

Afzēlius, Arvid August (1785—1871), sv. prest,
digter og folklorist, medlem av «Götiska Förbundet»
(s. d.). A. oversatte den ældre Edda og utgav sammen
med dansken Rask begge Eddaer. Samtidig syslet han
med folkeviserne og utgav (sammen med E. G. Geijer)
«Svenska folkvisor från forntiden» (3 bd. 1814—17), et
fortjenstfuldt, skjønt ikke altid helt paalidelig verk. Paa
grænsen mellem historie og digtning staar hans «Svenska
folkets sagohäfder» til Karl XII’s død (11 bd.). Av hans
digte maa nævnes «Neckens polska», skrevet til en
folkemelodi.

Afzelius, Johan Fredrik Ivar (1848—), sv.
retslærd, var i en aarrække professor i retsvidenskap ved
universitetet i Upsala, senere høiesteretsassessor, og er
siden 1910 præsident for Svea hofret. Medlem av den
hemmelige komité og unionskomitéen 1905 og av
voldgiftsdomstolen i renbeitesaken 1909. A. har spillet en
fremtrædende rolle i det offentlige liv ′og har vedsin
juridiske forfattervirksomhet skapt sig et navn som en
av sit lands ypperste retslærde.

Ag, kem. tegn for sølv (argentum).

Aga, norsk bondeæt, knyttet til slegtens gamle
fædrenegaard A. i Ullensvang, Hardanger. Av dens medlemmer
har flere i løpet av det 19 aarh. paa en fremtrædende
maate deltat i det offentlige liv, navnlig som
stortingsmænd for sit amt. Johannes Pedersen A. (1767
—1838) sat paa tinget 1818 og 1824; han var en dygtig
jord- og havebruker, som bl. a. fremdrev det bekjendte
Aga-eple. Sønnen Lars Johannesen A. (1800—89)
var stortingsmand 1842 og 1845 og tilhørte O. G. Uelands
vestlandske bondeopposition. En betydelig rolle spilte
Johannes Johannesen A. (1814—98), som var
medlem av Stbrtinget 1857—73, hvor han sluttet sig til
Johan Sverdrups parti. Han var medlem av en række
vigtige komitéer. Han var en høit anset gaardbruker.
Resultatet av hans utstrakte genealogiske studier nedla
han i «Slægttavler, væsentlig vedkommende Ullensvang»
(Ullensvang 1878).

A′ga (agha) (tyrk.), «herre», anfører, opsynsmand,
hæderstitel for forskjellige tyrkiske embedsmænd.

A′gades, hovedstad i oasen Air i det sydlige Sahara.
8 000 indb. Vigtig handelsplads, karavanestation.

Agadīr, Fransk Nordvestafrika, sjøby i Sydvestmarokko
(prov. Sus), 10 km. nord for Vadi Sus’s munding, under
30 26 n. br. Aar 1500 bygget portugiserne her et
fort og siden en liten by, Santa Crunz. de la Barbaria,
som igjen blev opgit 1536. A. er Vestmarokkos bedste
havn; men paa grund av en opstand 1773 blev mange
av A.s indbyggere overflyttet til Suërah (Mogador) længer
nord, og A. gik tilbake i folketal. Dette angives høist
forskjellig, fra 1500 til, 20 000 indb. A., som før hadde
ført en helt ubemerket tilværelse, blev pludselig
verdensberømt sommeren 1911 ved den saakaldte A.-affære.
Frankrikes okkupation av Marokkos hovedstad Fez 21
mai 1911 vakte stor harme i Tyskland, som heri saa
en krænkelse av Algeciras-avtalen av 7 april 1906. I
juli 1911 sendte Tyskland kanonbaaten «Panther» (som
senere avløstes av «Berlin») til A., efter sigende for at
verge de tyske interesser i Sydmarokko og gi sit krav
paa «kompensation» for Marokko eftertryk. «Panther»-
spranget eller le coup d’A. opfattedes i Frankrike som
indledning til en anneksion av Sus-distriktet.
Situationen tilspidsedes end mere, da England tok parti for
Frankrike. Det saa truende ut for freden; men
diplomatiske forhandlinger begyndte, og den tyske regjering
gjorde, trods skriket fra altyskerne, et tilbaketog, fordi
den tyske finansverden endnu ikke var forberedt paa
Afzelius—Agar-agar 120
krig og paa grund av socialisternes motstand. 4 nov.
sluttedes endelig en fransk-tysk overenskomst:
Frankrike indrømmedes protektoratet over Marokko mot at
Tyskland fik kompensation i Fransk Kongo.

Agalmatoli′t (billedsten, pagodit) er en bløt stenart
som væsentlig bestaar av et vandholdig lerjordsilikat.
I Kina, hvor mineralet især forekommer, brukes det til
gudebilleder, vaser o. 1.

Agamé, landskap i Tigré (Abessinien); hovedstad
Adigrat. Korn- og uldproduktion.

Agamēdes (græ. mytol.) bygget ifølge sagnet
Apollotemplet i Theben sammen med sin bror Trofonios; efter
templets fuldendelse bad brødrene guden om en løn;
han lovet dem lønnen paa den syvende dag; da døde de.

Agame′mnon hersket ifølge de græske sagn i Mykene;
han ²ar søn av Atreus og bror av Menelaos, Spartas
konge. De to brødre egtet søstrene (Tyndareos’ døtre)
Klytaimnestra (A.) og Helena (Men.). Da Helena blev
bortfort av den troiske kongesøn Paris, drog græske
høvdinger under A.s anførsel mot Troja for at hente hende
tilbake. (Om A.s strid med Achillens, s. d.) Efter 10
aars kamp blev Troja erobret av A. Under hans fravær
hadde hans fætter Aigisthos, hvem han hadde betrodd
ledelsen av landet, forført, hans hustru Klytaimnestra
(5s. d.); da A. kom hjem, dræpte de ham.

Agamīdæ, se Leguaner.

Agani′ppe, en kilde paa fjeldet Helikon i Boiotien,
helliget Muserne; en drik av den, trodde man, begeistret©
digterne.

Agapa′nthus, kapsk plante av liljefamilien, alm.
dyrket som stueprydplante. Den har lange, smale blade
og alenlangt blomsterskaftt med smukke blaa blomster.

Agāpe (græ., d. e. kjærlighet), kjærlighetsmaaltid som
den første menighet holdt om aftenen. Maten blev
medbragt av de enkelte familier, og maaltidet sluttet
med at man nød den hellige nadver. Misbruk av a.
omtales 1 Kor 11,17 ff., 2 Pet. 2,13, Juda V. 12.

Agapētus. 1. A.I, pave 535—36, ivrig
motstanderav arianismen. —, 2. A. II, pave 946—55, var i sin
styrelse av kirken avhængig av den romerske fyrste
Alberik, hvem han skyldte sin stilling, men forøvrig
opfyldt av iver for en reform i sedelig retning av kirke
og klostre.

Agar, Jacob d’ (1642—1715), fransk-dansk
portrætmaler. Som protestant maatte han utvandre fra
Frankrike, og nedsatte sig 1682 i Kjøbenhavn, hvor han blev
hofmaler. Det skyldes for en stor del ham at fransk
smak fortrængte den ældre danske malerkunst, som var
paavirket fra Holland.

Agar-agar, forskjellige rødalger fra de syd- og
østkinesiske have, kokes med vand til en gelé som benyttes
i husholdningen og (i Europa) til appretur,
hektografmasse ete. Av Rob. Koch er a. indført som
næringssubstrat for bakteriekulturer; hertil brukes især Japan-a.
(vegetabilsk fiskelim, japansk husblas), som kommer i
handelen i indtil 50 cm. lange stykker av tykkelse og
utseende som «sjælen» i en pennepose. Foruten denne
«tilberedte» a. brukes ogsaa Ceylon-a. (Ceylon-mos,
fucus amylaceus) av gracilaria lichenoides og
Macassarel. Javå-a. av enchema spinosum, begge bestaaende av
de bleke tørrede alger. I den bakteriologiske teknik har
a. stor betydning. Til varmeelskende bakterier kan
gelatin, som smelter ved 20—25°, ikke anvendes. A.
smelter ved ca. 90 og stivner ved 50 C. Ved
spredningskulturer for sopper som maa vokse ved
legemstemperatur, tilsættes derfor næringsvæsken før
sterilisation med 1′/2—2 pet. a. (se Bakteriekultur). Som
erstatningsmiddel for a., ja i enkelte mykologiske
øiemed bedre, har dr. Sopp indført «raamelk», colostrum

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jun 16 00:17:56 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-1/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free