- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 1. A - Blinde plet /
317-318

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

|J 317

Animārum dies (lat.), alle sjæles dag (2 nov.).

Animi′sme, teori som vil forklare de organiske
væseners livsvirksomheter ved at henføre dem til en fælles
aarsak, sjælen (anima), der altsaa ikke blot opfattes som
bevissthetens bærer, men som bærer av alt organisk liv.
Teorien er fremstillet av G. E. Stahl, t. læge (1660—
1734). — Ved a. i primitiv tro forstaaes baade troen
paa en upersonlig kraft (mana) som ligger bakom alle
fænomener (animatisme, krafttro), og troen paa en
individuel sjælelig bestanddel i alle ting, saavel organiske
som uorganiske (sjæletro). I mere indskrænket
betydning forstaar man ved a. bare det sidste (sjæletroen).
A.s overordentlig store betydning som grundlag for
religiøse forestillinger hos de primitive folk er særlig
paavist av den eng. antropolog E. B. Tylor («Primitive
culfture», 1871).

A′nimus (lat.), sjæl, sindelag, brukes i retssproget i
en række uttryk om en handlings el. et forholds
subjekfive side i motsætning til dennes el. dettes objektive
karakter (saaledes a. injuriandi, det forsæt at
fornhærme, a. lucrifaciendi, berikelseshensigt, a. no-
6endi, skadegjørende hensigt, a. possidendi,
besiddelsesviljen, viljen til at raade over en gjenstand i
motsætning til corpus, den faktiske evne til at raade
over en gjenstand).

Anio, se Teverone.

Aniōn, den bestanddel av en elektrolyt som ved
Blektrolyse utskilles ved anoden. Se Elektrolyse.

Anis, frugten av pimpinella anisum, en oprindelig
ægyptisk skjermplante, som imidlertid nu dyrkes alm. i
varmere lande, ogsaa i Europa. De ,
smaa, 3—6 mm. lange, haarede, til- SAfy
Spidsede, flatkjernede frugter har
mange grenede oljekanaler, som
indeholder flygtig olje. A. kommer især
1 handelen fra Rusland og Thüringen
g kan være blandet med de giftige
sSkarntydefrugter, som dog er glatte,
avrundede, furekjernede og har
bølgetkjernede ribber. A.-oljen er
flytende ved alm. temperatur, men
stivner let i kulden til en fast, hvit
masse; dens hovedbestanddel er
anethol.

Anisette [anise′t] el. anislikør,
en likør som er tilsat stjerneanis og
koriander.
Anisōler i den organiske kemi
betegnelsen for en forbindelse der kan opfattes som et
anhydrid av en fenol med en alkohol. Anisoler blir
aaledes en art estere av fenolerne. En forbindelse av
enne art er metylanisolen (C6H5OCH3), som ogsaa slet
g ret kaldes a. (den opstaar ved ophetning av
anisyre; herav navnet). Av vigtigere forbindelser av denne art
kal nævnes rhodinal, fenacetin, anisaldehyd, anissyre,
anehol, vanillin, koniferin, guajakol, eugenol og heliotropin.

Anisolje, se Anis.

A′njalaforbundet, en sammensvergelse, stiftet under
rigen med Rusland 1788 i den lille finske by Anjala
v svenske og finske adelige officerer mot Gustaf III,
ordi han uten stændernes samtykke og saaledes imot
orfatningen hadde begyndt en angrepskrig; tillike ønsket
e at utvirke en friere forfatning for Finland. Anslaget
islykkedes, og ved den 1789 nedsatte krigsret dømtes
lle deltagerne til døden. Hovedmanden J. A. Jägerhorn
ar imidlertid flygtet til Rusland; de fleste andre slap
ed kortere eller længere fængselsstraf, og kun J. N.
ästesko blev henrettet.
Anjer (Andscher), havn paa nordvestkysten av Java ved
unda-strædet, vigtig anløpssted for skibe til Østasien.
Anis (pimpinella
anisum). Tilhøire
frugt.
Animarum dies—Ankelleddet
318
Ødelagdes 27 aug. 1883 av en uhyre bølge som sattes i
bevægelse ved vulkanøen Krakatau’s utbrud. Nu
gjenopbygget 5′/2 km. længer syd.

Anjou [ãžu′], tidligere provins i det vestlige
Frankrike paa begge sider av Loires nedre løp, omfattende
departement Maine-et-Loire og mindre dele av de
tilstøtende departementer. Hovedstad Angers. I oldtiden
var A. bebodd av de galliske andecaver og blev tidlig i
middelalderen et grevskap, som med huset Plantagenet
blev engelsk 1154. Tilbakeerobret allerede 1204, men
kom først 1480 under den franske krone. Senere førte
yngere franske prinser ofte titelen hertug av A.
Ophævet som guvernement 1790.

Anke. Efter den nye civilproceslov, som træder i kraft
1 januar 1923, er de almindelige domstoler: 1)
forliksraadet, 2)herreds- eller byretten, 3)
lagmandsretten, 4) Høiesterets kjæremaalsutvalg og5)
Høiesteret. Forliksraadets domme kan paaankes
inden 2 maaneder til herreds- eller byretten, for
hvilken ret ogsaa anken skal erklæres. Nogen
værdigrænse gjælder ikke. En ved herreds- eller byretten
avsagt dom kan inden 2 maaneder paaankes til
lagmandsretten, naar saken angaar en formuesværdi
av over 250 kr. eller tvist om fast eiendom. Dog kan
lagmanden i særlige tilfælde dispensere fra værdigrænsen.
Det ordinære forhold efter loven er at saker av mindre
værdi end 250 kr. bare behandles ved forliksraadet og
herreds- eller byretten, mens saker over denne
værdigrænse bare behandles ved herreds- eller byretten og
lagmandsretten. Anken saavel til herreds- eller byretten
som til lagmandsretten kan omfatte hele saken, altsaa
baade det faktiske saksindhold, saksbehandlingen og
lovanvendelsen eller bare en eller flere av disse dele av
saken. Naar saken angaar en formuesværdi av over
250 kr. og begge parter er enige derom, kan en sak dog
ogsaa indbringes direkte til lagmandsretten med
forbigaaelse av herreds- eller byretten, dog gjælder dette
ikke saker som anlægges ved fast eiendoms verneting.
Det ordinære forhold er at saker under en
formuesværdi av 1 000 kr. er endelig avgjort ved
lagmandsrettens dom, og da ikke blot med hensyn til det
faktiske saksforhold, men ogsaa med hensyn til
lovanvendelsen. Fra værdigrænsen kan dog med samtykke av
Høiesterets kjæremaalsutvalg dispenseres under visse i
loven nævnte betingelser. Anke til Høiesteret over
lagmandsrettens dom kan bare gjælde feil i
retsanvendelsen eller saksbehandlingen. Prøvelsen av det faktiske
saksforhold er endelig avgjort ved lagmansretten uten
hensyn til sakens betydning eller formuesværdi. Dette er
en nødvendig konsekvens av at den nye proceslov har
gjennemført mundtlighet og bevisumiddelbarhet ved
de underordnede retter. Anken maa erklæres inden
3 maaneder og passerer først gjennem Høiesterets
kjæremaalsutvalg. Dette avgjør selvstændig alle
kjæremaal mot lagmandsrettens kjendelser eller
beslutninger og kan i visse tilfælde ogsaa avgjøre en
ankesak. Ellers henviser utvalget denne til
behandling av Hoøiesteret. Om de forskjellige
ankeinstansers sammensætning og saksbehandling se
avsnittet om civilproces. Ved siden av anke kjender den
nye lov ogsaa andre retsmidler mot domme, saaledes
opfriskning og gjenoptagelse, se herom
forklaring ved disse ord. Loven tilsteder ogsaa under visse
betingelser opreisning mot oversittelse av frist. Den
gives isaafald av retten.

Ankel, indre og ytre, partierne over indre og ytre
ankelknoke, de fremstaaende nedre ender av skinne- og
leggbenet. Hyppig sæte for brud ved forvridning av foten.

Ankelleddet, leddet mellem de to underbensknokler
paa den ene side og fotrotens rulleben paa den anden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jun 16 00:17:56 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-1/0177.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free