- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 1. A - Blinde plet /
373-374

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

373
indenfor sin klasse. De har en lang, flattrykt
svømmehale, hvorigjennem en rygstreng forløper. Den stemmer
med hvirveldyrenes rygstreng (chorda dorsalis, s. d.).
De er de mindste av alle sækdyr, idet kroppen oftest
bare er 1—3 mm. lang (halen 6—7 ganger længere).
Dyrenes krop er indesluttet i et av huden dannet
geléagtig hylster, som de uten at skades kan forlate. A.
1lever i havet; hos os er kun fundet en enkelt art.

Appe′ndiks (lat.), tillæg til et hele, især en bok eller
t skrift.

Appe′ndix vermiculāris, se Blindtarm.

Appenze′ll, Schweiz, i nordøst, paa alle sider omgit
av kanton St. Gallen. Det falder i to kantoner, A.
Ausser-Rhoden, 242 km.², 59 000 indb., og A. Inner-Rhoden,
178 km.², 11 500 indb. Betydelig kvægavl og tilvirkning
av broderier. Hovedstaden er A. med 4600 indb. i
Inner-Rhoden. A., d. e. abbatis (d. e. abbeden av St.
Gallens) cella, Rhoden, d. e. rydninger.

Appertinenser, tilbehør, brukes navnlig i
forbindelsen «mur- og nagelfaste a.» om ting som henhører til
fast eiendom eller skib, f. eks. dører, vinduer, ankere o.1.

Appeti′t (lat.), lyst til at spise, matlyst. Hos sunde
kommer a. i regelen ved en viss grad av
sultfornemmelse og til uregelmæssig tid, men kan ogsaa fremkaldes
ved direkte eller indirekte paavirkning av smakssansen,
f. eks. ved at se eller lugte velsmakende fødevarer.
Under forskjellige sygdomme, navnlig i
fordøielsesorganerne, mangler a. helt eller delvis; undertiden kan den
skaffes tilveie ved pirrende midler, navnlig bitterstoffer.
Appiānos(Appiān), græ. historieskriver fra Alexandria,
kom til Rom under Hadrian, var først sakfører, senere
keiserlig prokurator. Han skrev en Roms historie i 24
bøker, som omfattet tiden fra kongetiden til Trajan;
bevaret er 6—9 og 11—17 bok. A.s fremstilling er ikke
god, han savner kritik i valget av sine kilder og gjør
sig skyldig i grove misforstaaelser.

Appiske vei, se Via Appia.

Appius Claudius, se Claudius.

Applau′s (lat.), bifald ved at klappe i hænderne,
bifald overhodet. Haandklap anvendtes av de gamle
grækere og romere. Hos romerne bruktes ogsaa at svinge
med tøistrimler og vifte med togaen. Applaudēre,
klappe, gi bifald.

Appleton [æ′pəltn], Daniel (1785—1849), grundla
1825 det berømte forlæggerfirma i New York A. & Co.,
som bl. a. er forlægger av «American cyclopædia» i 16
bd. og de aarlige supplementsbind «Annual cyclopædia».

Appleton [æ′pəltn], Forenede Stater, by i Wisconsin
ved Fox River, mellem Winnebago Sjø og elvens
munding i Green Bay, Michigan Sjø; 18 000 indb.;
papirmøller, træmassefabrikker. Sætet for det metodistiske
Lawrence universitet.

Appleton house [æ′pəltn haus], en villa som Norges
dronning eier, i nærheten av Sandringham, Norfolk,
England. (Se ill. næste sp.)

Applikatiōn (lat.), anvendelse, bruk, hentydning (fiat
applicatio, man anvende det). Applicēre, anvende,
tilpasse.

Applikatiōnssøm, utsmykning av vævede stoffer,
oftest klæde eller fløiel, ved paasyning av ornamenter
utskaaret av andre stoffer.

Applikatūr, fingersætningen
musikalske instrumenter.

Appoint, se A point.

Appomattox [æpəmæ′təks], Forenede Stater, landsby
i staten Virginia. Her overgav de konføderertes hær
under general Lee sig 9 april 1865, hvorved
borgerkrigen endte.

Apponyi [a′ppåñi], gl. ungarsk adelsslegt som 1718
ophøiedes i friherre- og grevestanden. 1. Anton Georg
ved behandlingen av
Appendiks—Appretur
374
Appleton house.
A. (1751—1817) stiftet det Apponyiske bibliotek, der
1827 av familien skjænkedes som offentlig bibliotek til
byen Pressburg. — 2. Hans sønnesøn Georg A. (1808
—99) var 1843—44 leder av det konservative parti paa
riksdagen, blev 1844 hofkansler, men trak sig efter
revolutionen 1848 tilbake til privatlivet. Efter den
italienske frihetskrig 1859 fik han sæte i riksraadet og
blev fører for det ungarske nationalparti og var 1860—
62 judex curiæ (formand for den ungarske høiesteret).
Samtidig var han præsident i magnaternes hus. — 3.
Hans søn Albert A. (1846—) blev 1875 medlem av
det ungarske deputeretkammer, hvor han senere har
spillet en betydelig rolle som fører for «den
konservative opposition». 1891 skilte han sig fuldstændig ut fra
sine tidligere meningsfæller og forvandlet det tidligere
maateholdne oppositionsparti til et ungarsk
nationalparti som satte Ungarns magyarisering paa sit program,
men sluttet sig 1899 med hele partiet til
regjeringspartiet. 1901—03 præsident i deputeretkammeret;
reorganiserte 1904 nationalpartiet og var kirkeminister i
Wekerles store ministerium 1905—09. Senere stod han
i skarp opposition til Tisza.

Apport [apå′rt] (fr. apporte, apportez), bring hit!
Apportēre, bringe tilbake; iser om jagthunder som
henter det nedlagte vildt.

Appositiōn kaldes i grammatikken navneord som
bestemmelse til, et andet navneord, ifald bestemmelsen
har større selvstændighet (sml. Attribut); f. eks.
universitetet, landets høieste dannelsesanstalt. A. er i
regelen skilt fra det navneord den bestemmer, ved en pause
(komma), ofte ogsaa ved indskutte ord, i motsætning til
attributet, som kræver en nærmere sammenslutning
mellem bestemmelsen og det bestemte ord.

Appositiōnsteorien er en i botanikken fremsat teori
for den maate hvorpaa planternes cellevægger vokser.
Se art. Cellevæggen.

Apprehensiōnsteorien, den lære at det til
fuldbyrdet tyveri er nok at tyven i tilegnelseshensigt har tat
tingen til sig, selv om han ikke har ført den bort fra
gjerningsstedet; denne lære er anerkjendt i norsk ret.

Appretūr, den efterbehandling som foretages med
vævede stoffer for at gjøre varen bedre, forandre dens
utseende eller gjøre den skikket for anden
efterbehandling, f. eks. farvetrykning. A. kan utføres ved vaskning,
tørring, glatning, moirering, luvkardning, luvklipning
o. 1. eller ved valkning (for at opnaa større tæthet) og
dampning (for at hindre senere krypning), men ogsaa
ved tilsætning til varen med særegne a.-midler
snævrere betydning). A.-midler er de stoffer der
tilsættes som fyldstoffer, saasom stivelse, dekatrin, harpiks,
mineralske stoffer, eller som tilsættes for at gjøre tøiet
vandtæt eller ubrændbart. A. er forskjellig for de for-
(a. i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jun 16 00:17:56 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-1/0205.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free